”Snømektig, folketomt skieldorado med panoramautsikt - halvannen times
kjøring fra Oslo,” slik ble Vikerfjell beskrevet i Aftenposten denne påsken – og egentlig
burde området holdes hemmelig, så det forblir ”velsignet fritt for tyrolisering
og kommers”.
Familien har hytte i Ådalen. Ådalen
er det sjelden noen kjenner til. Odalen, spør de gjerne. Nei, Ådalen. Ådalen er
litt nord for Hønefoss. Og hvis en kjører Oslo–Bergen i bil, kjører man gjennom
Ådalen. I bunnen av dalen ligger innsjøen Sperillen, og fjellene gir en forsmak
på fjellheimen lenger vest. På vestsida av dalen troner fjellmassivet
Vikerfjell – det er skikkelige fjell -- og det kun 1,5 timers kjøring fra Oslo, tenk! Og likevel er det knapt noen som har hørt om dem.
Det fjellet på over 1000 meter som ligger nærmest Oslo, er
faktisk Høgfjell. En majestetisk følelse fyller en når en når toppen. Og om
vinteren er det kjørt opp fine løyper dit. :D
Men Høgfjell er ikke Vikerfjells høyeste fjell. Den høyeste
toppen i området har det mindre majestetiske navnet Jøranfisen. Skal en opp
dit, må en gå opp løypene selv, men er føret og været bra, er det verdt det.
Og når det gjelder det sjarmerende navnet, så er toppen i
godt selskap. Tronsefisen ligger like i nærheten. Kanskje er navnene så ufine
at trendsettende oslobeboere unngår å ta dem i sin munn. Og der har vi kanskje
forklaringa på hvorfor Vikerfjell er såpass lite kjent …
![]() |
Den artige steinen |
Andre sjarmerende plasser i området er Lort-Ola (?),
Fanteputten, Pruppeliveien og Ulvassfjell (Urdevassfjell). De innfødte er gode
på navnsetting av både steder og folk. Ingenting er vel som når bestefar drar en
historie fra gamledager om Blunkepelle, Hytteknollen eller Bjønnetassa. (Jeg skulle gjerne ha utbrodert litt mer om de innfødte og kulturen, men det får bli en
annen gang.)
I år har vi gått flere turer til Kjølen. Ikke en voldsom
eller utfordrende tur, men likevel variert og flott. Det er en artig stein der (bilde til høyre).
Den store steinen |
Jeg pleier å blande turen til Kjølfjell med turen til Den
store steinen, men Den store steinen er større enn steinen på Kjølfjell.
Tosseviksetra og Ringerudsetra er betjente deler av året.
Der kan man kjøpe noe godt, og på Ringerudsetra er det et slags skitrekk. Man
kan også henge etter beltebil opp til Høgfjell! Det var morsomt og skummelt da
jeg var liten. Fra Tosseviksetra går det årlige akerennet av stabelen i
vinterferien. Da kjører man helt fra Tosseviksetra og ned til hytta vår. Det
kan´ke værra forsvarlig, spør du meg. I påsken skal det visst også ha blitt
arrangert en musikkandakt med prest og lokale hyttemusikere der. Det hørtes jo …
kreativt ut. Følg gjerne Tosseviksetra på fb …
Så det var litt om mitt påskeområde!
Far og bror på vei opp siste bakken til Den store steinen. |