UEFA-presidenten vil popularisere fotballen

Popularisering av fotballen (ja, for fotballen trenger å bli mer populær):
UEFA-presidenten Platini vil ifølge db.no gjøre enkelte grep for å popularisere fotballen:

1. Forenkling av de kompliserte prinsippene (sånn at også dumme mennesker kan skjønne fotball):

Det er jo velkjent at fotball er langt mer enn en haug menn som løper rundt etter en ball. Det er et bestemt antall mennesker som bedriver aktiviteten, de er inndelt i to lag, menneskene kan være i alle aldre, alle kjønn og i alle former og fasonger. Prinsippene bak oppførselen ute på banen definerer fotballen -- og skiller den fra andre ballsporter. Enkelte av prinsippene, som straffe, corner og offside, er ikke umiddelbart forståelig for uinnvidde -- og særlig offside-regelen har fått rykte på seg for å være omtrent like komplisert som tredjegradslikninger, Kants kategoriske imperativ og ergativ-absolutiv-kasussystem -- iallfall kvinner sies å oppfatte offsideregelen slik. UEFA-presidenten vil nå gjøre fotballen tilgjengelig for folk flest, og argumenterer derfor overbevisende for at man skal forenkle offsideregelen:
- Vi må gjøre regelen slik at alle som sitter foran TV-skjermen, også forstår hva offside er, sier han.

2. Flere sanksjonsmuligheter (slik at folk som bryr seg om oppførsel, skal få sansen for fotball):

 UEFA-presidenten vil innføre hvitt kort for at også folk som misliker dårlig oppførsel, skal bli glad i fotball. Hvitt kort er et alternativ til rødt kort, og skal kun gi midlertidig utvisning -- slik utvisning som finnes i ishockey og rugby. Han sier: "(Utvisning med hvitt kort) vil gjøre fotball mer populært blant folk som ikke liker dårlig oppførsel. Jeg synes vi bør lære av andre idretter, som rugby, der de bruker dette systemet." Ja, for rugby og ishockey er ekstra populært blant folk som misliker dårlig oppførsel ...

Endelig kan også smådumme moralister få glede seg over fotball! Takk, Platini!

Surrealistisk, lattervekkende og blodig miniserie – kanskje til og med eksamensrelevant?

Tidligere i dag sa en søt venninne at jeg burde jobba som serieanmelder :) Jeg er ikke helt enig, men den miniserien jeg har sett første sesong av i dag – gjorde såpass inntrykk at jeg synes det bør deles!

Miniserien: A young doctor´s notebook

Hovedpersonen spilles av Harry Potter og Don Draper – det er iallfall det de pleier å spille – men her spiller de en russisk lege. Harry Potter spiller den unge utgaven av legen. Og Don Draper den eldre. Den unge har nettopp fullført legeutdannelsen ved Moskvas beste universitet med strålende karakterer. Han har livet foran seg og blir sendt til den russiske landsbygda for å drive et sykehus.

Han er 25, ikke fullt så autoritær som den tidligere legen på stedet, og basert på hans oppførsel med pasientene tyder mye på at legeutdanninga i Moskva ikke hadde særlig mange innslag av praksis under den russiske revolusjonen – ja, for dette foregår under den russiske revolusjonen. Det fører til en del komiske situasjoner. Altså, ikke revolusjonen, men hans manglende praktiske erfaring: Tenk om han skulle få inn pasienter med inneklemt brokk, han gikk jo glipp av forelesninga da de hadde om det! Det holder han våken om natta. Jeg kjenner hele veien at jeg er såå heldig som ikke har satt meg fore å bli lege! Hvis jeg glemmer ting i det yrket jeg for tida utdanner meg til, vil det nok ikke ha de samme potensielle fatale følgene.

Eller på den annen side: De russiske bøndene sier de har vondt i halsen og vil kureres for det. Men blant annet polypper i strupen avslører at de egentlig lider av syfilis. De russiske bøndene vil bare at halsen kureres. Så de dør en lang og smertefull død uansett – de lar ikke den unge legen behandle dem for det – og det selv om han hadde fulgt forelesningene om syfilis med stor iver.

Don Draper spiller altså den eldre utgaven av legen. Han røyker tett, akkurat som Don Draper ellers pleier å gjøre, og har store avhengighetsproblemer – i denne serien er det morfin han har blitt avhengig av. Don Draper kler uforskamma godt å være en patetisk rusmisbruker. I serien vises han både i den tida han lever som gammel, og som en … hmmm … usynlig kompanjong og veileder for den unge utgaven av seg selv – altså, han snakker med Harry Potter og Harry Potter kan se han, men ikke de andre. Det er altså her det begynner å høres surrealistisk ut.

Men hvem i svarte finner på et sånt plott og får selveste Don Draper og Harry Potter til å gjennomføre en så mørk og brutal komedie på den russiske landsbygda?

Det høres veldig ut som noe jeg kunne drømt.  Jeg har en tendens til å drømme om Don Draper, faktisk. Og da pleier han gjerne å gli over i andre personer. Og det hender jeg drømmer jeg blir sendt til Sibir også … Til og med av Don Draper.

Kanskje jeg bare drømte serien … Eller at den er inspirert av Mikhail Bulgakovs historier om en ung leges første erfaringer – som internetten forteller meg når jeg undrende googler serien.

Mikhail Bulgakov, forfatteren av Mesteren og Margarita, skriver jo gjerne ganske surrealistisk og forvirrende drømmeaktig.

Jeg vil absolutt anbefale denne serien om man ønsker noe litt utenom det vanlige. Den frister med:

• Don Draper
• Harry Potter
• mørk humor
• ... og iblant litt vel banal humor
• putehumor
•  massiv røyking
• passiv røyking
• røyking over operasjonsbordet
• og ikke minst: en superblodig, stressende (og for logopedistudenter nesten eksamensrelevant) trakeotomi i tredje episode