Why am I always so out of place?

Så er man hjemme igjen fra hyttetur, og det første man gjør, er selvsagt å sjekke hva som har skjedd på FB. Det er alltid litt skummelt å se om man muligens er tagga i et bilde man kanskje egenltig ikke har særlig lyst til å bli tagga i. Tenk om noen så tidlig som på fredag tagga meg i et bilde hvor jeg ser 100% retarda ut (mot normale 98%) eller gjør ting som jeg ikke burde gjøre (som å sette den daglige heroinsprøyta, fyr på kirker eller lignende), og bildet allerede har ligget ute i flere dager! Gud hjelpes, pulsen stiger når man logger inn på facebook etter lengre fraværsperioder!

Vanligvis er det jo ingen som har tagget meg i noenting som helst, sånn siden jeg ikke har noe liv. Men i dag var jeg tagget.

Hva er dette slags bilde? Det er fra Grønland. Jeg kan ikke huske at det ble tatt, men alle smiler. Det er bra! Til og med jeg smiler! Det er verken kirker eller heroinsprøyter i bildet, og det er jo bra imagebyggende! Meg selv sammen med så masse pen, oppegående ungdom, dette er absolutt velegna for FB! Dessuten står jeg midt inne blant den pene ungdommen. Det skal ikke stikkes under stol at når jeg tagges i bilder med masse pen, vellykka ungdom, sitter jeg som oftest i utkanten av bildet, gjerne kuttet av bildekanten, med et lost uttrykk som gjør at jeg virkelig ser malplassert ut.

Jeg er kronisk malplassert, men her, her er jeg midt i smørøyet. Og uttrykket mitt er ikke lost. Jeg er skikkelig MED! Kanskje litt vel med? Det er liksom et eller annet som er litt feil. Jeg passer liksom ikke helt inn her heller. 

Hmmm... De andre har på seg litt mer klær. Jeg viser absolutt ikke uanstendig mye hud, det er ikke det, men de andre har på seg ut på tur-klær, eller i alle fall uteklær. 

Jeg registrerer at bildet er tatt ute. Da har ordentlig folk på seg uteklær. Altså lite klær går greit ute om det er varmt nok, og det er det selvfølgelig natterstider på Grønland. Så lite klær kan muligens passere. 

Men det er enda noe mer.

Når ordentlige folk er ute, har de på seg sko. Jeg går i sokkelesten.

Hvorfor har jeg ikke på meg sko? Hvor i helsike har jeg gjort av skoene mine?

---

Nei, denna blir det nok aldri folk ta.

Spist av isbjørner

Først blogga Oda masse. Så dro hun til Grønland uten jakke og ble spist av en isbjørn.

Det var litt synd.

Men ellers var Grønland bra. Grønland var… nesten litt absurd.

Copyright © Mareike Timm, All Rights Reserved

For dem som ikke har fulgt med på fb, har jeg badet mellom drivende isfjell, sett hvaler og seler, spist hvaler og seler, hoppet over fjell og skrevet oppgave om inderivering i vest-grønlandsk og da spesielt om nominalisering med derivasjonsmorfemet -niq.

Dette gjorde jeg sammen med morsomme mennesker som det var trist å si farvel til, og kanskje var det enda litt tristere at vinen siste kvelden var så gratis at jeg ikke fikk sagt ordentlig ha det til dem engang.

Men nå skal jeg, som dom sa, hem och finna min språkliga identitet igjen.

On the way, tilbringer jeg 24 timer i Danmark. Så da har jeg vært på tivoli, i det runde tårnet, hengt blant kulingene i Christiania, spist kaker (og faktisk utelukkende kaker), sett den lille havfrue, diverse slott, kirker, teatre og andre store, historiske bygg, 

For store bygg, slott og kirker med historisk sus popper opp rundt hver en sving i København. (Som paddehatter, hva nå det er, eller svampar ur jorden.) Jeg trodde ikke vi hadde sånne byer i Norden, jeg. Det var nesten, nesten litt sånn… europeisk….

Og europeiske storbyer er spennende å gå rundt og titte på.  Dog verker føttene nå. Og jeg tror ikke helt jeg mentalt har forlatt Grønland. Grønland ser ut til å forfølge meg. Jeg leser Grønland inn i alt.

For eksempel var det en utstilling i rundetårn. Der var temaet havet. Men jeg så ikke havet for bare isfjell og syntes da vitterlig det så ut som en utstilling om Grønland. Bedøm selv!

I Christiania syntes jeg også jeg så grønlendere overalt, grønlendere og grønlandske flagg. De solgte grønlandske flagg. Også var det malt et kjempe, grønlandsk flagg på et av husene, og innenfor satt det flere berusede grønlendere enn jeg tror de har i Nuuk. De sang og spilte gitar. Det så ut som om de hadde det koselig.

Grønlendere…. Grønland må blogges mer om. Synes jeg. Vi får se. Det kommer kanskje litt an på hvor intens malinga av hytta blir. Det er visst nemlig det jeg skal gjøre i sommerferien, male hytte. Været er spådd dårlig, så da kan det jo faktisk være det dukker opp noen innlegg.

(PS. Og gudene må vite hvorfor blogger ikke holder seg til en font i dette innlegget. Det skulle jeg virkelig ønske at blogger kunne gjort. But I don´t know what to do...)