Hvor i helsike har jeg satt sykkelen min? Hvorfor kjøpte jeg ikke en neongrønn sykkel? Hvorfor har jeg ennå ikke spraymalt setet mitt rødt… Det er så fruktans mange svartsetede, svarte sykler her!
Der, der er den!
Naaaj, helt lik, men en rød sykkellås. En sånn sykkellås som alle kinesere har, og alle utlendingene i Kina også. En sånn en som alle har nøkkel til. Fader at ikke jeg har en sånn en jeg også, så jeg bare kunne tatt denne sykkelen og slapp å lete etter den som egentlig er min.
Nei, nå har jeg gått fram og tilbake fire ganger. Kanskje jeg ikke satte den her i det hele tatt? Kanskje jeg satte den på den andre siden av veien?
Neivel, andre siden av huset da?
Herregud, har noen tatt sykkelen min nå eller?
F! Jeg satte den ved den andre klasseromsbygningen. Må jeg bruke ti minutter av pausa mi på å gå dit? Da er det vel bare å gi opp å komme seg til kantina da.
麻烦ass..
Her et sted satte jeg den, hmm, setet er fortsatt ikke rødt… Er det den som står der borte? Ja, den som har styret innenfor de to andre syklene, ja, nettopp den sykkelen som det vil være vanskeligste av alle å lirke ut.
Jeg hater livet mitt.
FRUSTRERT!
Hvordan griper man an dette?.Hvis jeg først løfter ut denne sykkelen. Forsiktig, sånn ja, da når jeg låsen. Lirke lirke. Låsen av, JIPPI! Låsen i kurven. Å for en vakker dag! SOLSKINN! Sånn, da er det bare å…
Men, oj, nei, veska mi, huff, der dulta den borti nabosykkelen.
FØKK ASS.
Den faller.
SATAN I SVARTE, BRENNHEITE HELVETE:
DOMINOEFFEKT!!!
Føkk føkk føkk føkk føkk!
Hmmm… Var det noen som så at den dumme utlendingen velta en 40-50 sykler mon tro?
笨蛋！
Neida, det er vel bare en 40-50 mennesker som stirrer på meg også. Dette er ingenting å snakke om, jeg er ikke rød at all. Absolutt ikke. Det er bare å begynne å grave seg et hull i bakken. Jeg vil bort, langt, langt bort. Sykle bort.
Men det her går jo verken bort eller fram. Helvete, støkk i trafikkork av mennesker og sykler inne på campus. Noen ganger, noen få, sjeldne ganger så tenker jeg at verden kanskje hadde vært et litt bedre sted om det var litt mindre kinesere her. I alle fall litt færre sånn akkurat her på veien til kantina…
Hmm… Bortover der er det ikke fullt så folksomt. Kanskje jeg kan sykle rundt der. Og på den veien der er det jo ingen. Den må jeg sykle. Hvis jeg bare sykler rundt der, og så opp der, da kommer jeg meg kanskje inn igjen på kantineveien.
Eller kanskje ikke.
Nei. Det gjorde man ikke, nei. Hvor er jeg egentlig nå? Her har jeg aldri vært før. Hmm. Jeg tror jeg bør sykle i den retningen.
Jada.
Neida.
Neivel.
Jeg er visst litt lost, jeg. Og jeg som hadde tenkt til å forberede meg enda litt mer til timen i lunsjpausa også. Neivel, da kan jeg sikkert føle meg dum enda en time da. Det blir jo ikke akkurat første gangen. Hvis jeg rekker timen da. For akkurat nå er jeg bare veldig, veldig lost.
糟糕！迷路了！
tirsdag, september 27, 2011
onsdag, september 14, 2011
Furusus
I det siste har jeg gått rundt og nynna på den her:
Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei.
Hæin skulle tegne Babylon, men lærer`n han sa nei,
hæin ød`la hele arket hæin var tufsete og dom,
men så hørte hæin et sus som over furukrona kom:
Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kveld,
og om du itte greier det og æilt er like trist,
så ska du høre suset over furua som sist.
Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel.
Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei.
Hæin hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei.
Og hæin gret i ville skauen ”detti blir min siste dag”.
Men da kom det over furua det såmmå linne drag:
Du ska få…
Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest
med småbruk oppi Åsmarken der kjerringa er hest.
Og hæin syns det blir for lite gjort og streve titt og trutt
og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt.
Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kveld,
og om du itte greier det og æilt er like trist,
så ska du høre suset over furua som sist.
Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel.
Var det den vi alltid sang på sommeravslutningene på Børstad? Jeg kan ikke huske at jeg oppdaget hvor herlig den er, da. Men den er jo bare helt fantastisk nydelig! Takk, Prøysen!
Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei.
Hæin skulle tegne Babylon, men lærer`n han sa nei,
hæin ød`la hele arket hæin var tufsete og dom,
men så hørte hæin et sus som over furukrona kom:
Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kveld,
og om du itte greier det og æilt er like trist,
så ska du høre suset over furua som sist.
Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel.
Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei.
Hæin hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei.
Og hæin gret i ville skauen ”detti blir min siste dag”.
Men da kom det over furua det såmmå linne drag:
Du ska få…
Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest
med småbruk oppi Åsmarken der kjerringa er hest.
Og hæin syns det blir for lite gjort og streve titt og trutt
og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt.
Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter tel,
og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kveld,
og om du itte greier det og æilt er like trist,
så ska du høre suset over furua som sist.
Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel.
Var det den vi alltid sang på sommeravslutningene på Børstad? Jeg kan ikke huske at jeg oppdaget hvor herlig den er, da. Men den er jo bare helt fantastisk nydelig! Takk, Prøysen!
mandag, september 12, 2011
Høstsemester
Tenkte jeg skulle slenge ut no´drit på denna bloggen min igjen, jeg. Høstsemesteret har kommet igang. Det vet jeg ikke hva jeg skal synes om. Følelsene første uka var litt berg- og dalbane. Nivåene jeg har havnet på likeså. Skriftligfaget er kanskje litt for vanskelig, mens det muntlige kanskje virker litt for grunnleggende, men jeg vet ikke hva jeg synes, jeg.
Men nordiskstudenten likte godt at Ibsen var sitert i den første teksten i boka. Ibsen heter Yibusheng på kinesisk, SMIIIIL!
Nei, nå som over en tredjedel av tiden i Kina, faktisk nesten halvparten av tiden, er overstått, så kan jeg kanskje slå til med oppdatert statistikk over min studenttilværelse i Beijing:
Antall ganger kommet for sent: 1, som sist, altså ganske så beundringsverdig!
Antall ganger vaska rommet mitt: 1...altså har jo kanskje rydda og fjerna litt støv utenom den gangen, litt i alle fall.
Antall ganger spist fangbianmian, også kalt koppenudler: 6?
Antall ganger spist på McDonalds: 3 (et overlevlig tall, har ikke blitt supersized ennå)
Antall ganger spist hotpot: 4
Antall Pepsi Max drukket: WOW, altså, jeg tror jeg endrer dette punktet til "Antall tomme PepsiMax-flasker på rommet mitt nett no":
Coca Cola light: Kanskje 9?
Coca Cola: Allerede mista tellinga…(<-- skrev jeg sist, for å si det sånn, telliinga har ikke blitt enklere etter som dagene har passert)
Sjokolader: Ikke lenger null, nei.Ting er så skrekkelig billig i dette landet :(
Antall Shortbread-pakker fra Merry Mart: 4
Ellers brukte jeg penger i går. Det var jo skøy... eller det gikk så mye at jeg ble reint svimmel og fortsatt ikke helt har klart å fatte meg. Jeg var i Sanlitun med Ingeborg. Jeg skjønner at hun gjør seg som selger, når hun får meg, selv om hun ikke tjener noe på det, til å brenne av så mange tusen!
Så nå vil jeg jeg trosse mine prinsipper om å kun legge ut bilder av hullete, gamle klær, følge strømmen og vise hva jeg brukte penger på, tadaaa:
Det er en kjole. Den kostet egentlig ikke så mye, og det er ganske mange år siden sist jeg kjøpte kjole, så det er kanskje ikke så ille. Det økonomiske problemet er mer det jeg har i hånda. Ser dere hva det er? Ja, hjelp. Oda har kjøpt en Iphone:
Dekorert av Andy Warhol.
Deilig ironisk den der. Ahhh... Jeg er så 落伍 (kinesisk for gammeldags, for alle som ikke skjønte det,en glose som jeg skal kunne i morgen) at jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal bruke telefonen.
Skjønt telefon og telefon, atm har den ikke noe sim-kort i seg og er i all hovedsak en rådyr kinesiskordbok.
Snakkes og 祝你们中秋节快乐 til dem som vet hva det er！
Men nordiskstudenten likte godt at Ibsen var sitert i den første teksten i boka. Ibsen heter Yibusheng på kinesisk, SMIIIIL!
Nei, nå som over en tredjedel av tiden i Kina, faktisk nesten halvparten av tiden, er overstått, så kan jeg kanskje slå til med oppdatert statistikk over min studenttilværelse i Beijing:
Antall ganger kommet for sent: 1, som sist, altså ganske så beundringsverdig!
Antall ganger vaska rommet mitt: 1...altså har jo kanskje rydda og fjerna litt støv utenom den gangen, litt i alle fall.
Antall ganger spist fangbianmian, også kalt koppenudler: 6?
Antall ganger spist på McDonalds: 3 (et overlevlig tall, har ikke blitt supersized ennå)
Antall ganger spist hotpot: 4
Antall Pepsi Max drukket: WOW, altså, jeg tror jeg endrer dette punktet til "Antall tomme PepsiMax-flasker på rommet mitt nett no":
Coca Cola light: Kanskje 9?
Coca Cola: Allerede mista tellinga…(<-- skrev jeg sist, for å si det sånn, telliinga har ikke blitt enklere etter som dagene har passert)
Sjokolader: Ikke lenger null, nei.Ting er så skrekkelig billig i dette landet :(
Antall Shortbread-pakker fra Merry Mart: 4
Ellers brukte jeg penger i går. Det var jo skøy... eller det gikk så mye at jeg ble reint svimmel og fortsatt ikke helt har klart å fatte meg. Jeg var i Sanlitun med Ingeborg. Jeg skjønner at hun gjør seg som selger, når hun får meg, selv om hun ikke tjener noe på det, til å brenne av så mange tusen!
Så nå vil jeg jeg trosse mine prinsipper om å kun legge ut bilder av hullete, gamle klær, følge strømmen og vise hva jeg brukte penger på, tadaaa:
Det er en kjole. Den kostet egentlig ikke så mye, og det er ganske mange år siden sist jeg kjøpte kjole, så det er kanskje ikke så ille. Det økonomiske problemet er mer det jeg har i hånda. Ser dere hva det er? Ja, hjelp. Oda har kjøpt en Iphone:
Dekorert av Andy Warhol.
Deilig ironisk den der. Ahhh... Jeg er så 落伍 (kinesisk for gammeldags, for alle som ikke skjønte det,en glose som jeg skal kunne i morgen) at jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal bruke telefonen.
Skjønt telefon og telefon, atm har den ikke noe sim-kort i seg og er i all hovedsak en rådyr kinesiskordbok.
Snakkes og 祝你们中秋节快乐 til dem som vet hva det er！
fredag, september 02, 2011
Haustdag i Beijing
Så var det september igjen, høst! 1. september var en strålende dag. Faktisk var jeg så fornøyd med den at jeg vil blogge om den. Egentlig var den ikke så enestående eller spesiell, men det var bare en så fin dag! Til ferie å være stod jeg opp tidlig og dro på det kjempegedigne Beida-biblioteket. Der har de masser av bøker på kinesisk, også har de masser av bøker på andre språk jeg ikke skjønner, men best av alt er at de har et rikt utvalg av bøker på språk jeg skjønner, om interessante temaer! Så da satt jeg der og leste om classifiere og om hvordan folk med kinesisk som morsmål behandler toner med leksikalsk relevans i venstre hjernehalvdel, mens oss stakkarer som ikke har noe særlig erfaring med tonespråk fra før, bruker den høyre. Er det rart det er vanskelig?
Jaja, bønner-bønder, men jeg synes uansett det virker som om jeg fortsatt bruker hjernen ganske feil når det kommer til det kinesiske tonesystemet! Dessuten har jeg vært igjennom alle de tonefeilene som amerikanske og nederlandske kinesiskstudenter typisk gjorde. De fleste av dem praktiserer jeg fortsatt hyppig i hverdagen. Så det.
Så glemte jeg tida, og plutselig kjente jeg at jeg trengte mat, så da gikk jeg på campus-kafeen. Der klarte jeg å bestille kaffen akkurat sånn jeg ville ha den, uten peking eller kroppsspråk… Og da jeg bad dem ikke putte i sukker eller melk, så smilte dama og gjentok det jeg sa. Jeg tror det var fordi jeg endelig har skjønt at man jiaer sukkeret. Tidligere har hun bytta ut andre verb med jia når hun har gjentatt hva jeg har sagt. Det kan jo selvfølgelig også være at hun lo av meg fordi førstetonen min fortsatt ikke er høy nok, eller noe. Men siden det var en så fin dag, så valgte jeg å tolke smilet dit hen at hun var fornøyd med verbvalget mitt.
Så satte jeg meg ute med kaffen og maten min. Og jeg satte meg frivillig i sola! Jeg lurer på om det er en konsekvens av høstens ankomst. Været var så ufattelig deilig. Dere aner ikke! Himmelen var blå, sola var ikke stekende, det var ikke klamt eller trykkende, og attpåtil hadde værgudene i sitt milde høsthumør slengt på en forfriskende bris! Jeg satt i nærheten av noen barbusker, så det lukta friskt av grantrær, og livet er faktisk en ganske så trivelig ting, er det ikke?
Så hang jeg enda litt til på biblioteket. Hvis noen er interessert i å vite det, så leste jeg om hva som gjorde det skandinaviserte pronomensystemet mer optimalt og levedyktig enn det nedarvede i gammel-/mellomengelsk. Funny.
Så (dette er det femte avsnittet jeg starter med så, men alle gode ting er fem, er de ikke?) dro jeg hjem, spiste, og stakk ut igjen for å møte en kineser for å guang jie. Jeg tror guang jie betyr noe sånn som henge rundt. Vi hang litt rundt OL-stadionene. Jeg synes det var et godt påfunn av henne å ta meg med dit. Aldri vært tett innpå fugleredet før. Det var veldig koselig å gå rundt der om kvelden. Mye liv. Også hørte jeg på at min kinesiske venninne skravla i vei om det ene og det andre. En gang i blant gikk det opp for henne at jeg er en usedvanlig dum utlending som må ha ting gruelig sakte inn med teskje. Så en sjelden gang visste jeg hva hun babla om. Også fikk jeg sagt en og annen setning på kinesisk også. Skjønt de fleste gangene jeg prøvde meg på å konstruere setninger på mer enn tre ord, ble hun så utålmodig at hun fullførte dem for meg.
Denne kinesiske venninna mi er hun fra supermarkedet. Ja, for en dag jeg gikk rundt på supermarkedet og var ekstra sur på meg selv for at jeg ikke får meg til å snakke mer kinesisk enn det som er absolutt livsnødvendig, kom hun bort til meg og lurte på om vi skulle være venner. Siden engelsken hennes er elendig, så sa jeg at det kunne vi godt. Så da gikk vi ut og spiste middag.
Koselig det.
Anbefaler alle å gå bort og spørre utlendinger på nærbutikken om man skal være venner og invitere dem ut på middag. Her har vi mye å lære av kineserne!
Før jeg gikk hjem om kvelden, gikk jeg innom en av nærbutikkene i blokkomplekset jeg bor i. Der satte jeg PepsiMax-en på disken, og jenta bak disken så på meg med ´har du ennå ikke lært deg at den koster tre kuai´-blikket og sa: ”San kuai”. Da jeg hadde funnet frem de tre lappene hun ville ha, smilte hun, pekte på pepsimaxen og sa, om jeg skjønte henne rett: ”Du liker virkelig den her, du!”. Det gav jeg henne rett i, og turde å spørre hvordan man egentlig sier Pepsi Max på kinesisk (nå har jeg skrevet pepsimax på tre forskjellige måter i ett avsnitt, kult ass, men du vet hva dom sier: Alle gode ting er tre). På kinesisk heter det BaiShiJiDu.
Vel hjemme igjen, gav Klara meg nyheten som VIRKELIG made my day!
Vi slipper placement-testen, som er helt håpløst vanskelig og får en til å føle seg som en tilbakestående dott av en hjernedød amøbe. Vi blir heller plassert i grupper ut i fra resultatene fra sommerskolen. Og da blir man kanskje plassert på et helt greit nivå. Problemet er bare det at jeg er litt redd for at tilbakestående dotter av noen hjernedøde amøber, som meg, kanskje ikke burde plasseres på et helt greit nivå…
Men siden jeg ikke gruer meg til noe skremmende testing, gleder jeg meg nesten til å se bøkene vi skal bruke i høst, og hvordan høstsemesteret vil utarte seg. Vel, i alle fall inntil jeg i en helt ny klasse får et skrekkelig spørsmål i timen, og i mangel av svar eller annen respons, på skikkelig hjernedød amøbe-vis klasker hodet i pulten og blir liggende der til læreren gir opp å få noe fornuftig ut av meg.
Jaja, bønner-bønder, men jeg synes uansett det virker som om jeg fortsatt bruker hjernen ganske feil når det kommer til det kinesiske tonesystemet! Dessuten har jeg vært igjennom alle de tonefeilene som amerikanske og nederlandske kinesiskstudenter typisk gjorde. De fleste av dem praktiserer jeg fortsatt hyppig i hverdagen. Så det.
Så glemte jeg tida, og plutselig kjente jeg at jeg trengte mat, så da gikk jeg på campus-kafeen. Der klarte jeg å bestille kaffen akkurat sånn jeg ville ha den, uten peking eller kroppsspråk… Og da jeg bad dem ikke putte i sukker eller melk, så smilte dama og gjentok det jeg sa. Jeg tror det var fordi jeg endelig har skjønt at man jiaer sukkeret. Tidligere har hun bytta ut andre verb med jia når hun har gjentatt hva jeg har sagt. Det kan jo selvfølgelig også være at hun lo av meg fordi førstetonen min fortsatt ikke er høy nok, eller noe. Men siden det var en så fin dag, så valgte jeg å tolke smilet dit hen at hun var fornøyd med verbvalget mitt.
Så satte jeg meg ute med kaffen og maten min. Og jeg satte meg frivillig i sola! Jeg lurer på om det er en konsekvens av høstens ankomst. Været var så ufattelig deilig. Dere aner ikke! Himmelen var blå, sola var ikke stekende, det var ikke klamt eller trykkende, og attpåtil hadde værgudene i sitt milde høsthumør slengt på en forfriskende bris! Jeg satt i nærheten av noen barbusker, så det lukta friskt av grantrær, og livet er faktisk en ganske så trivelig ting, er det ikke?
Så hang jeg enda litt til på biblioteket. Hvis noen er interessert i å vite det, så leste jeg om hva som gjorde det skandinaviserte pronomensystemet mer optimalt og levedyktig enn det nedarvede i gammel-/mellomengelsk. Funny.
Så (dette er det femte avsnittet jeg starter med så, men alle gode ting er fem, er de ikke?) dro jeg hjem, spiste, og stakk ut igjen for å møte en kineser for å guang jie. Jeg tror guang jie betyr noe sånn som henge rundt. Vi hang litt rundt OL-stadionene. Jeg synes det var et godt påfunn av henne å ta meg med dit. Aldri vært tett innpå fugleredet før. Det var veldig koselig å gå rundt der om kvelden. Mye liv. Også hørte jeg på at min kinesiske venninne skravla i vei om det ene og det andre. En gang i blant gikk det opp for henne at jeg er en usedvanlig dum utlending som må ha ting gruelig sakte inn med teskje. Så en sjelden gang visste jeg hva hun babla om. Også fikk jeg sagt en og annen setning på kinesisk også. Skjønt de fleste gangene jeg prøvde meg på å konstruere setninger på mer enn tre ord, ble hun så utålmodig at hun fullførte dem for meg.
Denne kinesiske venninna mi er hun fra supermarkedet. Ja, for en dag jeg gikk rundt på supermarkedet og var ekstra sur på meg selv for at jeg ikke får meg til å snakke mer kinesisk enn det som er absolutt livsnødvendig, kom hun bort til meg og lurte på om vi skulle være venner. Siden engelsken hennes er elendig, så sa jeg at det kunne vi godt. Så da gikk vi ut og spiste middag.
Koselig det.
Anbefaler alle å gå bort og spørre utlendinger på nærbutikken om man skal være venner og invitere dem ut på middag. Her har vi mye å lære av kineserne!
Før jeg gikk hjem om kvelden, gikk jeg innom en av nærbutikkene i blokkomplekset jeg bor i. Der satte jeg PepsiMax-en på disken, og jenta bak disken så på meg med ´har du ennå ikke lært deg at den koster tre kuai´-blikket og sa: ”San kuai”. Da jeg hadde funnet frem de tre lappene hun ville ha, smilte hun, pekte på pepsimaxen og sa, om jeg skjønte henne rett: ”Du liker virkelig den her, du!”. Det gav jeg henne rett i, og turde å spørre hvordan man egentlig sier Pepsi Max på kinesisk (nå har jeg skrevet pepsimax på tre forskjellige måter i ett avsnitt, kult ass, men du vet hva dom sier: Alle gode ting er tre). På kinesisk heter det BaiShiJiDu.
Vel hjemme igjen, gav Klara meg nyheten som VIRKELIG made my day!
Vi slipper placement-testen, som er helt håpløst vanskelig og får en til å føle seg som en tilbakestående dott av en hjernedød amøbe. Vi blir heller plassert i grupper ut i fra resultatene fra sommerskolen. Og da blir man kanskje plassert på et helt greit nivå. Problemet er bare det at jeg er litt redd for at tilbakestående dotter av noen hjernedøde amøber, som meg, kanskje ikke burde plasseres på et helt greit nivå…
Men siden jeg ikke gruer meg til noe skremmende testing, gleder jeg meg nesten til å se bøkene vi skal bruke i høst, og hvordan høstsemesteret vil utarte seg. Vel, i alle fall inntil jeg i en helt ny klasse får et skrekkelig spørsmål i timen, og i mangel av svar eller annen respons, på skikkelig hjernedød amøbe-vis klasker hodet i pulten og blir liggende der til læreren gir opp å få noe fornuftig ut av meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)