Nyter det lille jeg har av ferie, på et tog i Sibir

Dag 2 på toget, klokka er 20:30 Moskvatid, 18:30 norsk tid og lokal tid tror jeg den er 23:30. Men det er jeg ikke sikker på. Uansett skal klokka stilles enda en time fram før neste stopp. Det er Novosibirsk. Det forrige stoppet var Barabinsk for noen timer siden. Guideboka sier om Barabinsk: The shop on the platform was full of drunken local teens dancing to disco music around plastic tables when we visited – check it out, they might still be there.

Da vi stoppa, var det bare halvgamle, sigarettrøykende damer som solgte fisk, der. The local teens har blitt eldre?

Stoppet før Barabinsk var Omsk (jeg er usikker på om toget stopper i Tomsk). Det var i Omsk Fjodor Dostojevskij ifølge guideboka ”was exiled in 1849”.

Herregud, jeg sitter på toget mellom Omsk og Novosibirsk! Høres ikke det passe eksotisk ut! Jeg skal egentlig legge meg, men jeg har skjønt at man ikke blir mindre døgnvill av å ta toget. Jeg er overhodet ikke trøtt. Jeg er stuck på Moskvatid. I tillegg skjer det ikke så forbanna mye å bli trøtt og sliten av på toget. Det er litt deilig å gjøre ingenting. Faktisk tror jeg seriøst jeg kunne tatt toget fram og tilbake mellom Moskva og Vladivostok fem ganger før jeg ville begynne å kjede meg. Jeg og mamma har en firemannskupé for oss selv. Det tok under ti minutter fra vi gikk inn der, til jeg fikk den første kulen i hodet, men jeg mestrer de små forholdene mye bedre nå. Det er litt sånn hyttete; vi er uhygienske og ekle og spiser rett i koppen og drikker te og kaffe fra poser mens vi ser ut av vinduet. Det er veldig spennende å se ut av vinduet. VELDIG! Det er ufattelig hypnotiserende å sitte og glane. Spesielt med tanke på hvor ensformig alt utenfor vinduet egentlig er.

Bruddstykker av mine og mammas samtaler de to siste dagene:

Første morgen:

M: Det er fint vær.
O: Så koselig, og så mye fin, grønn skog.
M: Ja, masse skog.
O: Det ser egentlig ganske norsk ut.
M: Nei, det er flatere.
O: Det er flatt som på Hedemarken da.
M: Ja, men det ser mer ut som om det er på fjellet.
O: Ja vel, men det er flatt som Hedemarken og med norsk fjellnatur. Da ligner det jo litt på Norge da.

Litt senere:

M: Se! Ei ku!
O: Hvor, hvor?
M: Der borte!
O: - - -
M: Nå er den borte.
O: Det er koselig med så fint vær da.
M: Ja, det er det.

Enda litt senere:

M: De løvtrærne der er ikke bjørk.
O: Neivel.
M: Kanskje det er lerk.
O: Hmm… Ja, kanskje det (Er ikke lerke en fugl?? Eller en sånn man har på innerlomma?).

Enda litt senere:

M: Se der er det et hus. Oj!
O: Hvor er kameraet? Hvor er kameraet?
M: I veska.
O: Nei, nå var huset borte.

O: Oj, mamma, mamma, se, der er det mennesker!! Det er mennesker langs jernbana. De har skaut.
M: De babosjkane må vi ta bilde av.
O: Nei, det er for sent; nå er de borte :(

M: Oda, en by!
O: Det der er jo sikkert 20 hus! Så koselige og russiske de er!
M: Sjekk, jeg rakk nesten å få med det ene huset på bildet!

M: Ei geit!
O: Hvor, hvor?
M: Nei, nå er den borte. Nå er det bare skog igjen.
O: De har mye skog, disse russerne.

Noen hundre mil med skog senere:

M: Man får ikke akkurat inntrykk av at man bor på en overbefolka planet når man ser ut av vinduet.

M: Nå kommer vi snart til kryssordløsernes favorittelv.
O: ?
M: Elv på to bokstaver: Po eller Ob.
O: Jeg har aldri hørt om elva Ob.
M: Men den er stor.
O: Ja vel.

Nå skal det sies at vi etter hvert har blitt litt mer blaserte, jeg har sett opptil flere kuer, geiter eller hester på én gang. Også har vi ikke bare sett bjørketrær og muligens lerketrær, men også grantrær! Også har vi sett elver og innsjøer. Og både små og store byer. Mange søte, små trehus og noen store og ikke fullt så søte betongblokker. Så jeg vil kalle dette opplevelsesrikt.

Dessuten har jeg fått tid til å lese. Jeg har lest Spilleren av Dostojevskij, jeg har aldri ledd så mye av en Dostojevskij-bok før. Nå venter jeg på at mamma skal bli ferdig med den enda mer geografisk passende ´Opptegnelser fra det døde hus´ av samme forfatter og handlingen lagt til Sibir, sannsynligvis sterkt inspirert av forfatterens fangeopphold der. Mens jeg venter på den, har jeg begynt på ´Nu, jävlar´. Den har også fått meg til å humre litt (Tina, jeg tror kanskje du vil like den, du vil i alle fall skjønne hvorfor jeg tror du ville like den, ikke at jeg har lest så langt at jeg tør komme med noen anbefaling, men anyways lissom). Jeg har også på sett og vis stavra meg igjennom de tre første tekstene i kompendiet for KIN2110. De fikk meg ikke til å humre like mye, nei. Jeg merker at jeg, med unntak av de 22 timene mellom muntlig i kinesisk og i indre språkhistorie, ikke har lest kinesisk siden før skriftlig, og at det er lenge siden. Jeg gruer meg litt til jeg kommer frem til Beijing.

Nei, nå må jeg serrjøst slutte å skrive her. For jeg må i alle fall sovne før det blir lyst. Helst skal jeg stå opp tidlig i morgen. I morgen er siste dagen på toget, og jeg er så redd jeg ikke får sove før vi skal gå av toget i Irkutsk klokka seks om morgenen, LOKAL TID. Altså vil det være klokka 02:00 Moskvatid. Jeg ser ikke helt hvordan jeg skal klare å sovne før det, men å legge seg ”litt tidlig” i kveld (det der ble plutselig veldig relativt) er nok en god start. Æsj, jeg bare orker ikke å gå på togdoene eller æsj pusse tenna der… Doene er selvfølgelig også en historie, en sånn annen historie som vi ikke tar nå. Ellers skal det sies at jeg har vært borti langt verre doer enn disse. Generelt har alt hele tiden virket litt renere og litt tryggere enn jeg forventet.

Vi har verken fått bruk for peppersprayen eller hodelyktene som mamma tok med.

Jeg skal forsøke å gå på doene nå, og jeg håper at jeg klarer å surre meg til å gjøre det før vi stopper i Novosibirsk, for på stasjonene står vi lenge og da er doene stengt, sånn siden de slipper ut alt på skinnene. Også skal jeg forsøke å poste dette på bloggen min om et par dager hvis internett er oppfunnet i enten Listvyanka eller Irkutsk.

PS: Har uten problemer ankommet Listvyanka. Vi delte taxi med noen svensker. Og betalte cirka 100 kroner per person. Strekningen var type Hamar-Lillestrøm! Nå har jeg bada i badekaret på hotellet. Også har jeg lest i ´Nu, jävlar´ at elv på to bokstaver også kan være Ya-elva i Sichuan-provinsen. Det var den ganske usympatisk fremstilte legemannen Einar som opplyste om det. Men om man tar med kinesiske elver må det da bli et utall å velge mellom. Jeg bada for eksempel i den ganske kjente Li-elva en gang.

MaskVA

Dårlig tid, egentlig ikke noe tid igjen av den timen jeg betalte for nett. Men altså Moskva:


Mamma i Moskva.


Teit kamera, orker ikke dra med meg det man kan ta bilder med. Det er så stort. Men dette er den røde plass.


Kjøpesenteret GUM. Jeg sitter ved fontena.


Vodka Matrosjka (Det står det på flaska)

Sånn. Dett var Moskva.

Changes

Vel, hva har skjedd siden sist jeg blogga:

1 Hilde flytta inn i den altfor tomme leiligheta nevnt i forrige innlegg
2 Simen flytta inn i den ikke lenger så tomme leiligheta
3 Påskeferie
4 Simen flytta ut
5 Eksamensstress
6 Eksamens- og innleverigsstress
7 Enda mer eksamensforberedelser
8 Muntlig eksamen
9 Hilde dro sin kos til Island
10 Enda mer muntlig eksamen for meg (stakkars Oda, tror det ble litt i overkant mye eksamener i overgangen mai-juni)
11 Jeg flytter også ut.

Alle vaner brytes. Og det er i grunn litt trist. Spesielt fordi jeg aldri har fått tatt bilder av den fine leiligheten jeg har vært så døheldig å disponere de siste to årene. Herregud, jeg hadde bare ett bilde igjen å henge opp før leiligheten, etter min mening, ville være ferdigdekorert! Men akk og ve, på denne bloggen kommer det nok aldri et interiørinnlegg… Jeg kommer sannsynligvis til å bo altfor tarvelig til å kunne vise det frem på bloggen i all overskuelig fremtid.

Ikke at jeg egentlig ser på det som et problem. Det hadde bare vært litt gøy å ha bevist at én gang, ja, én gang, bodde Oda fint med selvvalgte bilder på veggene, gardiner på kjøkkenet og puter i sofaen.

Så altså ut av leilighet med kursen for Kina. Det har ikke helt gått opp for meg, men jeg drar i overmorgen og skal ta toget fra Moskva. HERREGUD den transsibirske jernbanen! Turde ikke helt å tro på det før i dag. Men nå ser det ut som om det virkelig skal skje.

Jeg har:
- Togbilletter

- Pugget det kyrilliske alfabetet
- Vaksinert meg mot all tenkelig faenskap
- Pepperspray (helt seriøst, mamma mener man trenger det)
- Visum til Russland
- Visum til Mongolia
- Og endelig: VISUM TIL KINA!
Hipp hipp HURRA for det!

På den annen side har jeg ikke pakka…



Det skal sies at jeg har tenkt en del på den pakkinga da. Jeg begynner å lure på om strategien er at om jeg utsetter det lenge nok, får jeg rett og slett ikke tid til å putte i mer enn det er plass til i den lille kofferten jeg har tenkt til å bruke. Vi snakker virkelig LITEN koffert asså. Den skal kunne håndteres på den lange reisen, og helst inneholde alt jeg trenger frem til jul. For jeg kommer først tilbake til jul.

Det er litt lenge til.

Prosjekt Pakke Riktig er umulig. Jeg håper jeg ikke gjør altfor alvorlige bommerter. Ullundertøyet må med. For er det én ting jeg vet om Kina, så er det at er det ikke ubehagelig varmt, så er dødelig kaldt. Tærne mine har ennå ikke fått igjen den normale fargen sin etter forrige opphold der nede.

I morgen blir det bare pakking. Egentlig skulle jeg gjerne også sortert alle pappeskene og de sorte søppelsekkene som kom fra leiligheten i Oslo og opptar all gulvplassen på rommet mitt, men det får man ta i jula.

Jula…

Det er litt vemodig å skulle være så lenge borte. Forlate fine, herlige, vakre norske sommeren…

Æsj, nei, det tenker man ikke på nå. Humøret mitt har vært veldig berg- og dalbane den siste måneden. Sorry alle mennesker rundt meg, det har bare vært litt for mye å tenke på…

Sorry også for dårlig med oppdateringer, og som alltid ellers lover jeg at dette skal ta seg opp.

Så til slutt klæsjer jeg til med en malplassert bildekavalkade fra den siste tida i leiligheten (stjålet fra Hildes kamera):


Poteter, nemlig!


SKOLE


Hildes sushi-gathering


Hildes søster


Dette er årets droddel (sånn siden jeg kåret favoritten min i fjor, syntes jeg jeg måtte gjøre det samme i år).