Om verdensanskuelsen til to medpassasjerer på 20-bussen

På bussen i dag kom det på en barnehage på tur. To små gutter hoppa opp på setene rett overfor meg.

Gutt 1: Skal jeg fortelle deg om naturen?
Gutt 2: Eeehja…
Gutt 1: Vet du hva biler er lagd av?
Gutt 2: …
Gutt 1: De er lagd av jern.

Gutt 2 ser ikke videre imponert ut.

Gutt 1: Eller… det er det alle sier. Men det er ikke sant! Visste du at biler er lagd av slim?
Gutt 2: Åh…
Gutt 1: Ja, men det er det ingen som vet. Og vet du hva kirker er lagd av?

Vi kjører forbi Sagene kirke. Gutt 1 svarer fortsatt ikke noe særlig.

Gutt 1: Kirker er lagd av sten. De tar lim under, også…også legger de de oppå hverandre så det blir kjempehøyt!

Gutt 2 sier fortsatt ikke noe særlig og gutt 1 fortsetter å snakke om alle ting som er lagd av slim. Og de er ikke få. På et eller annet tidspunkt blir han lei av å ha ryggsekken på ryggen mens han sitter i setet og det ser ut som han får en kjempeidé.

Gutt 1: Vet du hva, vi kan ta sekkene våre sånn!

Og akkurat når han skal sette sekken i fanget, ser han at gutt 2 allerede for lenge siden kom på den brilliante ideen å ta sekken på fanget. Han må være mer kreativ og setter derfor sekken mellom beina sine.
Gutt 1: Vi kan ha de sånn her!
Gutt 2: Eller sånn. Brombrom…tut tut!

Gutt 2 later som han bruker sekken på fanget som ratt. Gutt 1 ler ikke av 2s påfunn. Han ser faktisk direkte fornærma ut. Gutt 1 nekter rett og slett å gi den andre gutten kred for noe som helst. Men selv skal han ha, ja.

Gutt 1: Vet du hva?
Gutt 2: Nei…
Gutt 1: Jeg kan bevege sola med trynet mitt.

Ja, han sa faktisk trynet. Det hørtes så feil og malplassert ut.

Gutt 1: Se på sola nå!

Han begynner å riste hodet frem og tilbake.

Gutt 1: Se! Den beveger seg.

Så begynner også gutt 2 å riste på hodet. Nå ser han for første gang virkelig fascinert ut.

Gutt 1: Men se på meg da! Se på meg! Det er trynet mitt som beveger sola!

Gutt 2 rister bare fortsatt fascinert på hodet. Gutt 1 er direkte forbausa over at gutt 2 ikke ser at det er hans (1s) bevegelser sola følger.

Håper for 1s skyld at han snart lærer seg å se verden gjennom andres øyne.

Det obligatoriske valentinsdag-innlegget som enhver blogg med respekt for seg selv bare MÅ ha:

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.

Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.


(Merker humoren min kanskje er litt vel sær... tørr... ikke morsom... ikke minst uforståelig. Noen som tog´an?)

Nei, jeg er ikke gal, jeg bare...

Kort oppsummering av helga:



Så dette er bare en brøkdel av nerdinga jeg har drevet med i helga. Men jeg har faktisk også vært sosial. Og ikke minst lea på kroppen min. Det gjorde jeg i går. Hilde kan bekrefte det.