tirsdag, februar 23, 2010

Lala-la

Lala-la, jeg har ikke tid til å blogge. Men lyst. Veldig lyst til å blogge bikbokete om all æljen og det andre stuffet jeg har med meg hjem fra London. Det har jeg tenkt til å gjøre også, senere en gang, men nå har jeg ikke tid. Jeg har merket at jeg har en tendens til aldri å få blogget om det jeg lover å blogge om på bloggen min. Statistikken taler mot mitt håp om et hysterisk æljeinnlegg om London. Uansett har jeg blitt så flink til å blogge regelmessig at jeg tenkte jeg skulle glede dere tre-fire som stikker innom bloggen min, med noe. Hvor gledelig det er, vet jeg ikke... Men selv synes jeg at jeg alltid ender opp med fine notater i exphil-timene:

Dette er fra da vi hadde om Hume.

Det står David Hume øverst (Og ja, jeg skriver alltid speilvendt, det har ikke noe med PhotoBooth å gjøre). Exphil får stadig frem nye sider ved meg. Ikke bare har jeg blitt kunstnerisk, men i dag skjønte jeg at det var mulig å sovne under en forelesning. Vi hadde om Kant. Og han har jeg ingen notater om.

Altså exphil er interessant. Det er bare at det er så... så søvndyssende. Og om man ikke sovner, men faktisk tar stilling til det vi skal lære, blir man bare gal. Og jeg har ikke lyst til å bli (mer) gal.

Snart skal jeg vurdere om det er mulig å avgjøre om en handling er moralsk eller umoralsk innen rammen av Darwins evolusjonsteori med utgangspunkt i Humes skille mellom er og bør.

Da blir jeg nok gal...

Den tid, den sorg, eller den glede.

Glede fordi de gale har det godt...

Er det ikke det de sier? Nei, det her ble det mest surrete blogginnlegget i historien. Håper dere tilgir meg det når jeg skriver det hysteriske æljeinnlegget om London
- Etter at jeg har analysert Gengangere på nynorsk, vært på jobbintervju, bestemt kasus, kjønn og tall på x-antall islandske substantiv og vurdert om det er mulig å avgjøre om en handling er moralsk eller umoralsk innen...
...

søndag, februar 14, 2010

Livet er kjedelig


I går vasket jeg opp og ryddet på kjøkkenet:


Dette bildet er fra i dag :(

lørdag, februar 06, 2010

Stå opp-strategier

Det som her følger, er et forsøk på en hjelp til mine medmennesker. Det skal være nyttig, og jeg antar at det derfor sannsynligvis ikke er særlig morsomt. For å lese noe morsomt og bli underholdt, scroll ned til neste innlegg ;)


Jeg tenkte jeg skulle forsøke å gjøre hverdagen enklere for noen og enhver. Hva er det verste og mest problematiske i hverdagen? Jo, jeg tror det er flere enn meg som oppfatter oppvåkningsprosessen som særlig vanskelig. Ikke bare vanskelig, men også vondt og jævlig!


Jeg skjønner det om noen setter spørsmålstegn ved min troverdighet i dette henseendet, for jeg er smertelig klar over at jeg ikke regnes som en ener innen oppvåkning og stå opping. Men jeg har da gjennom mange smertefulle år med altfor stor hang til morgensoving, utviklet en del strategier for hvordan jeg skal få til disse tingene på en mest mulig smertefri måte.


Jeg har ett egg, og du har ett egg. Vi bytter egg. Jeg har fortsatt ett egg og du har fortsatt ett egg. Jeg har én idé og du er én idé. Vi bytter ideer og ender opp med to ideer hver. Altså: Jeg vet kanskje ikke mye om hvordan man mest mulig effektivt skal stå opp, men om jeg deler mine erfaringer, og spesielt om du gidder å dele dine, vil vi alle bli rikere!


Jeg har ikke tenkt til å si mange ord om kvelden i forveien. Det er vanligvis et hett tips å legge seg tidlig, helst slik at man får 8 timer med søvn. Det er veldig ofte ikke gjennomførbart. Enten er man ikke trøtt, eller så har man noe man burde gjøre.


Dette noe burde gjøres om kvelden, ikke lur deg selv til å tro at du vil klare å våkne en time tidligere enn ellers planlagt, for å for eksempel lese en laaaang svensk novelle, som det uansett ville ta mer enn en time å lese anyway…


I noen få tilfeller kan arbeid likevel utsettes til morgenen, kanskje vil jeg til og med si at det er lurt. Et eksempel på et slikt tilfelle er om man tilfeldigvis skal ha forberedt seg til en time hvor man kan bli plukket ut til å oversette norrøne tekster, gjøre grammatiske analyser av de helst oversatte tekstene og fortelle hvilke kasus ordene står i, foran hele klassa. Det er døpinlig å ikke kunne svare for seg i slike situasjoner. Og tro meg, når man våkner og vet at man kan bli utsatt for dét om få timer, da er man våken på sekunder!


Så derav følger Odas stå opp-tips 1: Ha noe du må gjøre før du drar på skolen/evt. jobb/evt. annet. Noe som får skikkelig skrekkelige konsekvenser om du ikke får gjort!


Det neste tipset er nok ikke nytt for noen: Vekkeklokke eller annen form for alarm. Selvfølgelig er ikke det en spesielt koselig måte å våkne på, ville jo vært koseligere å våkne i sitt eget tempo til lyden av fuglesang, eller noe i den duren. Men slik er ikke verden: Face reality and wake up, guys!


Dessverre er det ikke slik at man nødvendigvis våkner av en alarm. Ganske så fort lærer man det å skru av vekkeklokka så godt at man helt fint kan gjøre det i søvne.


Da hjelper vekkeklokka/alarmen fint lite…


Her har jeg utviklet et lite triks:


Odas stå opp-tips 2: Sett vekkeklokka på andre siden av rommet.


Selvfølgelig finnes de som går i søvne, men jeg er heldigvis ikke blant dem. Ennå…


Har man eksamen, eller noe annet som kan gjøre at du dør om du ikke klarer å stå opp, kan man legge vekkeklokka i en skuff, eller sekk, eller rett og slett pakke den inn, så det krever litt hjerneaktivitet for å få den ut. Dét er du god om du gjør i søvne! NB! Pass bare på at det du gjemmer vekkeklokka inni, ikke er lydtett… Kan få alvorlige konsekvenser om man glemmer å sjekke dette på forhånd!


Slike små triks man lager seg, sånne tips som funker råflott de første fem gangene man bruker dem, har en tendens til etterhvert å miste sin glans, styrke og genialitet. Hvor ofte har jeg ikke bare gått over gulvet, skrudd av den helvetes pipemaskinen, for så bare å gå tilbake dit jeg kom fra og slukne?


Det må jeg innrømme å ha gjort mer enn én gang…


Derfor mitt nyeste triks:


Odas stå opp-tips 3: I det du danser lett over gulvet, og lykkelig hilser den nye dagen velkommen, ta og skru på lyset og radioen før du returnerer til sengen.


Med radio og lys våkner jeg alltids sånn litt etter litt. Jeg har i alle fall ikke blitt immun mot denne metoden, yet.


Jeg har vurdert om en radiovekkeklokkesak kan gjøre samme nytten…


Vel, da er det den neste, og kanskje hardeste, utfordringen som står for tur. Motivere seg selv for å forlate senga. Gjengangertipset her, er å tenke på alt det positive som skal gjøres i løpet av dagen. Det er i alle fall veldig greit å fortrenge de hardere delene. For meg er ikke dette motivasjon nok, langt i fra!


Det eneste som kan lure meg ut av senga, er tanken på at jeg skal tilbake dit :p


Ergo:


Odas stå opp-tips 4: Si til deg selv at du går på badet, pusser tennene dine, lager KAFFE, plukker opp avisa utenfor døra, evt. tar med deg noe mer relevant lesestoff, gjerne studierelatert, og returnerer nok en gang til senga.


Der nyter du den varme dyna, leser og kanskje viktigst: Drikker kaffen din.


Odas stå opp-tips 5: Drikk kaffe, gjerne sukra, da får du energi til å stå opp og takle dagen.


Du kan ikke få for mye energi, men du kan få for mye Möllers Tran! Ikke forsøk deg på en vane med å starte dagen med tran. Da er jeg ganske sikker på at du aldri i verden vil våge å stå opp!


Kanskje var jeg ikke helt ernæringsmessig korrekt på den siste delen. Men disse stå opp-strategiene fungerer fremdeles på meg. Kanskje for deg også? Har du noen andre, del dem gjerne med meg, jeg trenger dem!

torsdag, februar 04, 2010

Indianersminke

Tina og Oda i telefon:
T: Bil, sex, sex, bil, hest, sex, særskriving, bil, sex….

O: Oj, jeg tror jeg har gjort noe dumt, jeg…

T: Å?

O: Ehh… Jeg har lagd indianersminke på meg selv med Auroras Tipp-Ex. Det var kanskje litt dumt…

T: Å?

O: Ja, tenk om den skader huden min, tenk om jeg ikke får den vekk

- og må gå med den på forelesning i morgen!


T: Gjør det noe da? Da ser det kanskje ut som du har et liv?

O: Eee, ja, ikkesant? Man har veldig liv fordi man ikke har noe bedre å gjøre enn å male seg selv i fjeset med en Tipp-Ex.

T: De vet jo ikke at du gjorde det selv...

O: Nei, ikke sant, for jeg var ute og festa hele natta på de kuleste stedene med de villeste folka, også møtte jeg fem råkjekke gutter som ville ha gruppesex med meg, og ble med hjem til dem. Og de var noe for seg selv, kan du tro! Holy jeez hvor deilige! Han ene var en japansk molekylærbiolog med den rumpa(!), den andre var en undertøysmodell fra Kongo, den tredje var en colombiansk filosof som livnærte seg som narkosmugler og den fjerde og den femte var to enegga tvillinger fra Jamaica som begge var i Oslo for å underholde de norske t-banetakerne med no´ skikkelig reggae.


Disse døkjekke guttene hadde den felles fetisjen at de tente på indianer og cowboy-leker. I mangel av noe bedre, sminket vi oss som indianere med Tipp-Exen til den japanske molekylærbiologen. Så hoppa vi rundt som indianere og cowboyer til vi segnet om i de tidlige morgentimene.


Selvfølgelig våknet jeg akkurat tidsnok til å klare å komme løpende inn til forelesninga om senromantikken fem minutter for sent, men ikke tidsnok til i tillegg til å prestere det, få vasket av indianersminken.


Det er nok det alle kommer til å tenke er grunnen til at jeg har ansiktet fullt av Tipp-Ex. Jada, helt sikkert.


- Fritt etter hukommelsen -

tirsdag, februar 02, 2010