Nattlig videohilsen til Tina

Den gang, i gode gamle dager, da jeg bodde i Kina, da var det kaldt da!

Den gang, i gode, gamle dager, da jeg bodde i Kina, da var det kaldt da! Da snakker vi ikke18,5 grader inne, som i enkelte studentbyer bebodd av særdeles sutrete studenter som tror man kan fryse ihjel i 18,5 grader selv om man er ikledd ull-stilongs, ullgensere, pysjamas, fleece-jakke og -bukse! Nei, 18,5 grader finnes ikke kaldt! Nei, for i Kina var det ikke kaldt før frostrøyken stod ut av munnen på alle som befant seg i stua. Og da var det ikke nødvendigvis mer enn småkjølig!

For i Kina var det kaldt! Inne, vel å merke. Der jeg bodde var det under 10 grader i to måneder. Og under 5 i to uker. Det var fem grader på soverommet mitt. Jeg hadde topplue og votter på mens jeg sov. De hadde jeg forresten på meg hele tiden, i likhet med alle de andre klærne mine, som det uansett var blitt umulig å vaske. Ikke bare var de blitt umulige å vaske fordi den søte, elskverdige vertsmoren min ikke syntes vi skulle sløse penger på varmt vann, og at vi heller skulle bruke varmevanter inni vaskehanskene, og fortsatt stå å kose oss med det iskalde vannet på det 3 grader varme vaskerommet, men virkelig umulig å vaske klærne var det fordi klærne aldri ble tørre igjen. Jeg sjekket dem til stadighet, helt til den morgenen de hadde stivnet, FROSSET! Det var omtrent samtidig som varmtvannet forsvant.

Så ikke hadde jeg rene klær og ikke hadde jeg anledning til å dusje. Men slikt blir bare flisespikkeri og luksusproblemer når det er kaldt, skal jeg si deg, når det er riktig kaldt, og ikke bare 18,5 grader, som altså enkelte opplever som traumatisk.

Nei, faktisk er en unnskyldning for å være uhygenisk heller velkommen og ønsket i slik en kulde! Ikke bare slapp jeg å kle av og på meg flere ganger daglig, men jeg opparbeidet meg vel også det berømte og veldig så undervurderte fettlaget som hjelper en å holde kulden ute.

Så hold kjeft, sutre-student på Bjølsen(?) studentby! Du vet ikke hva kulde er før du har gått hjem fra skolen etter andre time hver dag i to måneder fordi du ikke lenger kan kjenne føttene dine! Du vet ikke hva kulde er før klassekameratene dine lager bål av notatene sine på pulten fremfor seg!

Eller som jeg liker å si: Du vet ikke hva kulde er før du har lært deg å spise med spisepinner med vottene på!

---

Og du vet, da jeg var ung, da måtte vi gå fire mil til skolen hver dag, og da snakker vi fire mil hver vei! Det måtte vi enten det snødde eller regna, og i gamledager, da snødde og regna det hele tiden. Da var det faktisk aldri varmere enn minus femti grader (gamledager er lenge før den fryktelige globale oppvarminga, som den helvetes dagens ungdom har forårsaket med den jævla klaginga si)!

Og halve veien måtte vi gå på skøyter over fjorden, for det fantes ingen bruer på den tida. Og om isen sprakk, jada sjå, da måtte vi svømme, hele veien. Og hadde man småsøsken, ja, det hadde de fleste, gjerne en 10-12 stykker, da måtte man ha dem på ryggen mens man svømte! Og vannet, ja, det var jo minst minus 100 grader!

(Ja, for i gamledager hadde vannet et helt annet frysepunkt enn i dag, nemlig!)

En bør nytte høvet mens en har anledningen

En bør nytte høvet mens en har anledningen, så sier et godt, norsk ordtak jeg nettopp lærte på nettet. Siden jeg synes det hørtes rimelig fornuftig ut, tenkte jeg å gjøre akkurat det. Ikke bare derfor, men også fordi jeg innså at jeg kanskje ikke brukte den litt for lange juleferien på en altfor god måte da jeg satte ny Winterbells-rekord, en rekord på 505 489 477 597 890... Det sier vel det meste.

Hmm... Så hvordan kan jeg få tiden til å gå fort nok frem til de første forelesningene, som jeg gleder meg mer og mer til for hver ny Winterbells-rekord jeg setter? Jeg tenkte jeg kunne oppdatere facebookprofil-infoen min. Der står det per dags dato kun et par artige favorittsitat. Hva med å skrive noen flere? På jakt etter nye favorittsitat skjønte jeg at det er sagt så mye bra her i verden at det heller er verdt et helt blogginnlegg. Så da bestemte jeg meg for å nytte høvet mens jeg fremdeles har anledningen, til å glede min lille bloggleserskare med noen saftige visdomsord.

Jeg har et par all time-favoritter, som jeg finner det passende å starte med:

Disse sies å være kinesiske visdomsord:

Man who live in glasshouse

- should change clothes in basement.

Man with one chopstick

- goes hungry.

(Ja, de stod på russekortene mine, om du ikke har fått, er det bare å si ifra, for jeg tror jeg har hundrevis igjen :p)

På Ankern lærte jeg også et par treffende ordtak. Et lys slo ned i meg da jeg leste på en plakat en eller annen smarting hadde hengt opp: Man kan ikke tenke med det som står i bøkene. Det var da det gikk opp for meg at pugging kanskje ikke var så dumt. Likevel står setningen i altfor stor kontrast til de altfor beskrivende ordene Erik klistret opp over pulten sin i klasserommet: Kom arbeidslyst og treng deg på! Her skal du motstand finne!

I Ådalen, der jeg stammer fra, har de også en rik kulturarv når det kommer til ordspråk:

Er du hjemme, spis det du har. Er du borte, spis det du får.

Dypt. Veldig dypt.

På Wikiquote fant jeg enda et par godord av samme kaliber:

En blind mann vil ikke takke deg for en kikkert.

Man fanger ikke fisk med tørre fingre.

Hvis skaran bærer en voksen mann på sankthansdagen, da blir det sen vår.

Det er så sant som det er sagt! Og en viktig oppfordring:

Spis ikke gul snø!

Og enda noen gode leveregler:

Man må skille mellom snørr og bart!

Driter man i skuffen, må man tømme den.

Når uhellet er ute, er det best å være inne.

Og ikke mindre sant:

Gresset er grønt nok på vår side av gjerdet når vi bare husker å vanne det!

Menn med begge beina på jorda vokser ikke på trær.

La grisen være møkkete, bare flesket er rent.

Arbeid tiltaler meg, jeg kan se på det i timevis.

Det er moro å arbeide, men en kan ikke bare ha det morsomt heller.

Brent barn lukter vondt.

Familien min har et par gjengangere som ofte brukes når verden går oss imot:

Det er ikke den ting vi får til!

Vi har da til salt i såret...

Nå må vi ikke skjære av det beinet vi sitter på.

Ingenting er vel så hysterisk som gode blandinger av de beste ordtakene verden har å by på.

Med list og lempe kan en dverg komme lenger enn en kjempe.

Het det inntil en av Simens klassekamerater insisterte på at det originale ordtaket, som faren hans benyttet seg ivrig av, var:

Med list og lempe kan en dverg knulle en kjempe!