4. mai og hvorfor historie er et så viktig fag

I år har jeg hatt masse historie på skolen. Historie er et morsomt fag, i alle fall iblant. Det gjør at man klarer å se sammenhenger og skjønner hvorfor verden er som den er. For litt siden jobbet jeg med en oppgave om andre verdenskrig, og jeg tror at om jeg hadde jobbet med den oppgaven for litt over ett år siden, så ville jeg ikke blitt frastjålet så å si alt jeg eide for ett år siden.

Ja, for i dag, fjerde mai, merk dere datoen, er det ett år siden den skjebnesvangre natta ( http://udduddudda.blogspot.com/search?q=kakemonstrene+som+ble+robbet ) da jeg, alex og Gabi ble frastjålet bagene våre. Katastrofal hendelse, som jeg ville gjort hva som helst for å unngå. Tingen er at jeg tror vi kunne unngått det hele om vi hadde hatt noe bedre historiekunnskaper. For da jeg satte meg inn i Versaillesfreden, så jeg uante sammenhenger. Ja vel at vi lærte at Versaillestraktaten er hovedårsaken til andre verdenskrig, en annen ting er det at Versaillestraktaten er årsaken til at vi ble frastjålet veskene våre for et år siden.

Så hvorfor har Versaillestraktaten noe som helst med et veskerobberi i Kina 4. mai 2008 å gjøre?

Jeg elsker tilfeldigheter som gjør at verden ikke virker som en tilfeldighet lenger!

Her mistet vi bagene våre:

Ja, dette er det berømte røde monumentet. Qingdaos største stolthet, eller i alle fall nest største. Førsteplassen blir selvfølgelig kapret av Tsingtao-ølet. Uansett bør man ikke klatre i det røde monumentet, spesielt ikke etter et par Tsingtao eller midt på natta. Som dere vet var vi så dumme. Mens vi var der oppe og følte oss som dronninger av hele verden, eller i alle fall Qindao, kom jeg på hva som var navnet på plassen rundt monumentet. Jeg syntes det var hysterisk morsomt at vi klatret i monumentet på The 4th of May square nettopp natta den fjerde mai. Dette kunne da ikke være tilfeldig?

Grunnet plassens navn kommer jeg aldri til å glemme hvilken dato veskerobberiet fant sted. Det slo meg aldri å finne ut hva datoen fjerde mai betyr for kineserne, og hvorfor de kunne finne på å kalle opp en plass etter den.

Det slo meg altså ikke før jeg satt bøyd over historiebøkene, eller egentlig wikipedia. Jeg syntes det var interessant at Kina var det eneste landet som nektet å underskrive avtalen. Det skyldtes Shandong-problemet. Shandong var jo interessant, tenkte jeg, for i Shandong ligger jo Qingdao som jeg har blitt så glad i. Jeg leste mer om Shandong-problemet. Versaillestraktaten ville gi tysk eiendom og overherredømme over Shandong og Qingdao til Japan. De straffet Tyskland, men kineserne syntes det var fryktelig dårlig gjort at deres land skulle bli gitt til Japan og at de selv ikke skulle få kontroll. 4. mai startet det voldsomme protester blant studenter i Beijing. Det var starten på den anti-imperialistiske, nasjonalistiske 4.mai-bevegelsen.

4. mai-bevegelsens tanker var nok med å påvirke kinas tidligere fiendtlige holdninger til utlandet og utlendinger.

Dere ser hvor jeg vil hen nå? Hvor dumme er man ikke når man som utlendinger oppfører seg såå uansvarlige fjerde mai på fjerde mai-plassen? Da må man nesten regne med bråk…

Hadde historiekunnskapene mine vært bedre ville jeg nok ikke oppført meg så provoserende overfor kineserne og ville nok ikke mistet veska, pengene, mp3-spilleren, billettene, brillene, mobilen og ordboka mi…

Moralen i dette innlegget er altså at man må jobbe ordentlig med historie på skolen, sånn at man ser de store sammenhengene og ikke blir frastjålet tingene sine.

(Det er også et generelt tips å ikke klatre på store røde monumenter eller andre turistattraksjoner midt på natta, eller ta med seg alle verdisakene sine ut på byen i veska, i alle fall ikke med mindre man tviholder på veska hele tiden…)

1. mai

Ganske mange har ikke fått med seg hva 1. mai dreier seg om. Mange tror 1. mai handler om å drikke natt til første. Det gjør det ikke.

Selv har jeg levd i den villelse at 1. mai handler om meg. Det har ikke vært tvil i mitt sinn om at vi har fri fra skolen for å feire bursdagen min. Jeg er alltid like sikker på at korpsene spiller og flaggene heises for meg. Sola skinner utelukkende for meg på 1. mai, og det må vel være til ære for meg knoppene spretter og verden blir grønn akkurat på bursdagen min!

Jeg har hørt visse rykter om at 1. mai er arbeidernes dag. Folk går visst i tog for arbeidernes og andres rettigheter. En artikkel i A-magasinet minnet meg om det der. Den het Jordens treller, og i ingressen stod det: For millioner av verdens arbeidere handler morgendagen mer om å overleve enn om å gå i 1. mai tog.

Artikkelen var illustrert med en rekke sterke fotografier og bildetekster. Det var folk som hadde arbeid jeg aldri i verden ville hatt, for å si det mildt. Det var elleveåringer som smuglet esker over grensen til Honduras for åtte kroner hver. Asfaltleggere i Bhutan som fikk muligheten til å se familiene sine en gang hver tredje måned, tjente bare 450 kroner i måneden. I India jobber en mann med å bore hull til dynamitt; han bruker tre dager på å få det dypt nok. En maskin kunne gjort det på under en halv time. Verst syntes jeg kanskje bildet av sandmåkerne i Taklamakan-ørkenen i Kina var. De holder veiene gjennom ørkenen fri for sand. Sandmåkerne kan holde på tre dager i strekk, og så oppleve at all sanden blåser tilbake på en halv time. Jeg blir fullstendig motløs av bildet, veien går utover i det uendelige i den enorme ørkenen. Sand er det overalt. Arbeiderne er kledd i refleksvester og har krumme rygger. Sånne rygger at man ser at de har måkt så lenge at de aldri kommer til å klare å rette ut ryggene sine igjen.

I Kina var det mange som hadde slike jobber. De var overalt med sine krumme rygger, i hver grøftekant. De hadde det typiske ”bondske utseendet”. De hadde ikke råd til å bo i byen, og de hadde tydelig ikke råd til å kjøpe seg nye klær. De så uflidde ut. De hadde de dårligste jobbene, kostet fortauene, men likevel så smilte de ofte, og stadig vekk manglet smilene et par tenner. Jobben de gjorde hadde ikke mye å si for noen som helst. Men det var en jobb. I Kina er de gode til å sette folk i arbeid. Jeg tror disse jobbene faktisk betyr mye for dem. Disse menneskene trenger jobbene sine. Sånne mennesker er det tydeligvis rundt om i hele verden. De setter faktisk pris på å bruke hele livet sitt på en jobb en maskin ville gjort både raskere og bedre, for mindre penger enn en norsk femåring får i lommepenger uten å gå ut med søpla eller rydde rommet sitt.

Det er vanskelig å skjønne at det å overleve er et mål i seg selv når man bor i Norge. At det finnes mennesker som klarer å jobbe uten motivasjon om å få anerkjennelse for det de gjør, et finere kjøkken enn naboen eller en ferietur til Seychellene.

Hvordan klarer vi i det hele tatt å klage over noe som helst i Norge? I blant synes jeg hele Norge virker fiktivt og kunstig. Vi lever liksom inne i vår egen drømmeboble uten å være klar over hva som egentlig er viktig i verden. Hvordan kan vi bruke tusen kroner på en bukse når asfaltleggerne i Bhutan måtte jobbet i flere måneder for å få råd til den? Hvordan kan vi bruke ett og et halvt tusen på en ny frisyre når vi kunne gitt pengene til dem som ikke er så heldige å få jobbe som asfaltleggere, så de kunne vite de hadde råd til å holde liv i familiene sine de nærmeste dagene.

Hvordan kan foreldrene mine bruke så mange tusen på meg på bursdagen min?

For ikke å snakke om hvordan jeg ikke har problemer med å ta imot…

Bursdag er egoismens dag. Det er en dag som bare handler om en selv, en selv skal settes i sentrum og man skal få, få og få. Jeg er en egoist. Men innerst inne vet at jeg ikke er så betydelig at sola skinner bare for meg på 1. mai. Det har begynt å gå opp for meg at ikke alle flaggene vaier i vinden for meg.

1. mai er arbeidernes dag, men for veldig mange mennesker i verden handler denne dagen, i likhet med alle andre dager, kun om å overleve.

1. mai spretter knoppene og verden blir grønn samtidig som mange kjemper for å forbedre verden. Dagen hadde fortsatt vært en fantastisk dag selv om jeg ikke hadde hatt bursdag. Spesielt om nordmenn 1. mai kunne være glad for noe mer enn at de slipper å stå opp klokka sju om morgenen.