Kun fire hele dager igjen!

Nå er det faktisk kun fire dager igjen til jeg drar ( ihvertfall om jeg får visum). Det er virkelig helt rart! Ett år er lang tid (selv om jeg altså bare skal være borte i litt under elleve måneder). Jeg kommer hele tiden på sånne småting som jeg ikke kommer til å gjøre på ett helt år, sånn som å lese norske aviser; ikke at jeg på noen måte tror det kommer til å gjøre meg mye, kan jo lese nettaviser, men rart å tenke at jeg ikke kan sitte på kjøkkenet og lese i norske papiraviser på ett år... At jeg ikke kan ligge i senga mi på ett år, eller gå tur med hunden min....

Herre Gud, det begynner å gå opp for meg. Innimellom gleder jeg meg, og er bare spent, men noen ganger så bare gruer jeg meg til å si ha det til familien min og sette meg på flyet. Det går opp og ned med været, når det er sol gleder jeg meg, og når det er overskyet så gruer jeg meg, men det er vel sikkert bare naturlig... Håper det er mye sol før jeg reiser. I Beijing er det tordenvær:P

Ellers begynner jeg å forstå hvor glad jeg er i familien min, og ikke minst hvor glad de er i meg! Jeg har jo visst at vi er glad i hverandre, men nå føler jeg det! Vertsfaren min i Kina, GengYuxin, spurte meg hva foreldrene mine syntes om at jeg dro til Kina, på msn (han er faktisk det menneske jeg vet om som er mest tilgjengelig på msn, til tross for at han har en annen døgnrytme enn oss). Jeg svarte som sant er at de synes det er spennende at jeg skal dra og støtter meg både økonomisk og moralsk, også måtte jeg jo si at de syntes det var trist at jeg skulle være så lenge borte, spesielt mamma. Da sa han at jeg skulle si til mamma at hans familie og slekt skulle ta meg imot som et nært familiemedlem og passe på at jeg hadde det bra! Han inviterte hele familien min på besøk og! Det gjorde meg veldig glad, og jeg følte at det er noen som kommer til å være glad i meg i Kina og ;)

Uansett er det nå bare fire hele dager igjen til jeg drar, og jeg har ikke startet å pakke, håper jeg får tid til ett innlegg eller to om pakkinga, for den blir komplisert! Og i morgen tidlig, faktisk før sju, drar jeg til Oslo og den kinesiske ambassaden for å skaffe meg visum, og hvis de ikke gir meg det, da vet jeg ikke hva jeg gjør :S

"That's against the Chinese rules!"

"That's against the Chinese rules!" har jeg utkåret til dagens sitat, og jeg føler det sier mye om dagen, som har vært en av de dårligere dagene. Sitatet er hentet fra en telefonsamtale jeg hadde med en dame på den kinesiske ambassaden, og det forteller hvorfor jeg ikke får det visumet jeg søkte om.

Du kan si jeg fikk lettere sjokk etter å ha gjort alt som utvekslingsorganisasjonen har fortalt meg at jeg skulle gjøre, og så får vite at jeg ikke får visum. Det vil si at jeg har et problem, et ganske stort problem faktisk, siden jeg skal reise om en uke. Jeg tror nok det skal få ordnet seg, men tiden gjør meg litt stressa. Spesielt fordi den kinesiske ambassaden absolutt skulle sende søknaden og passet mitt i retur i posten, og det vil si at jeg ikke får passet mitt på noen dager. De vil også sende meg instruksjoner om hva jeg må gjøre for å få studentvisa. Problemet er bare at disse tingene som kreves for et studentvisa har jeg ingen mulighet til å få gjort, fordi jeg mangler papirer fra skolen min, og noen greier med at noe må fikses på den lokale politistasjonen rett etter ankomst, og jeg får ikke mulighet til å dra til den lokale politistasjonen, eller hva det var, før etter at jeg har vært i Kina i en måned. Derfor hadde STS bedt meg om å søke turistvisum, slik at jeg kunne være den måneden i Beijing først, og så søke om studentvisum etterpå når jeg kom dit jeg skulle bo resten av året og fikk skolepapirene mine.

Dette var altså against the Chinese rules....

Ergo: Jeg får ikke studentvisum uten papirer jeg ennå ikke har, og jeg kan ikke få turistvisum, for nå vet ambassaden at jeg ikke er turist. Hva gjør jeg? Jeg aner ikke, men jeg vet at jeg skal få satt himmel og jord i bevegelse for å få løst dette problemet, og regner med støtte fra STS, for det her må bare ordnes opp i.

Elllers har dagen vært fantastisk, med vaksinetakning, sprøytestikk og en jakt etter mennesker jeg ikke fikk tak i... Men det er bare deprimerende, og nå gidder jeg ikke sutre mer.

PS: Tanna mi, eller rettere ikke-tanna mi, gjør ikke vondt lengre, og den har faktisk aldri gjort det, det var bare noe jeg sa fordi jeg syntes så synd på meg selv siden operasjonen og bedøvelsen var så ekkel. Jeg har sånn fin hevelse på kinnet da, haha!

Jeg er skåret opp

Au, au, au! I dag så skar tannlegen meg opp, tok ut en visdomstann som ikke en gang hadde rukket å se dagens lys, og sydde meg igjen. Og ikke nok med det, men aller først stakk han x-antall sprøyter i meg som bedøvet meg, så jeg hverken kunne kjenne ører eller hake i flere timer. Det var forferdelig, og alt dette gjennomlevde jeg i våken tilstand!

Jeg er fortsatt våken, og etter langvarig prikking i halve fjeset har jeg begynt å få igjen følelsen, og vet dere hva? Det gjør vondt! Det til tross for at jeg har tatt ekstra sterke smertestillende... Lurer på hvordan det blir når de slutter å virke...

Au, au, au, livet er ikke akkurat lett!

Geita som spiste sau og seterlivet

Nå har jeg endelig vært på setra med Tina og geitene. Vi supa kaffe, baksnakket gamle klassekamerater og fant ut hvordan vi skulle redde verden. Vi fant også ut at jeg likte skjørost med rømme, og om ikke det var overraskende nok, så fikk vi Phillip til å spise fenalår. Phillip likte fenalår, og det er rart, for Phillip er en geit. Phillip er kosegeita til Tina og Geir-Inge. Han har vokst opp blant mennesker og sauer, og tror selv han er en sau, og da er det ganske grotesk at han spiser sauekjøtt! Jeg trodde geiter var vegetarianere jeg...

Ellers har jeg melka geit, og følt meg primitiv på en sånn bra måte. Tina følte seg nok primitiv p en ganske møkkete måte, bør kanskje ikke legge det ut på nettet, men hun hadde ikke dusja på to uker, hehehe! Men hva gjør vel det når man er ute i den friske luften i den vakre Alvdalske fjellheimen (alvdalsk fjellheim, kanskje ikke riktig betegnelse, men det hørtes litt stilig ut da).

Sydenturen

Hjeme igjen, og nå hadde jeg planlagt å skrive en lang og detaljert blogg om turen til Montenegro og Kroatia, men jeg kom frem til at det var en ytterst dårlig idé, siden jeg etter kun å ha snakket med familien min i to uker, lider av et ekstremt meddelelsesbehov. Vel, nå har jeg sittet i telefonen fem timer idag, men det ser ikke ut til å hjelpe noe særlig... Uansett så har jeg altså kommet frem til at om jeg begir meg ut på en utførlig beskrivelse av turen kommer jeg til å ta helt av og skrive verdens lengste blogg, og det er det ingen som vil lese. Derfor går jeg for en lettere versjon med bilder fra turen. Det blir utrolig vanskelig å velge ut, men her kommer noen:


<- Familien uten meg...

Utsikten fra hotellet i Budva; vi så gamlebyen, hav og fjell, hva mer kan man ønske seg;)

Meg og broren, hihi!

Boysa: Simen, Marius og Espen!

Sveti Stefan!

Kua vi møtte på kjøretur

Near the Albanian border...

Budva: Helt uvirkelig!

I Cetinje (usikker på stavemåte, men det er Montenegros tidligere hovedstad) var det altså en pizzeria som markedsførte seg på en litt original måte: Pizzeria Hogar; jeg tror det er Hogar the Viking, altså Hårek den Hardbalne. Vikingimaget så forsåvidt ut til å slå an, for det var den eneste restauranten i hovedgata med besøkende, og den var faktisk stappfull, hehe!

MÅNEN (faktisk også tatt fra terassen i Budva)

Badebassenget (også utsikt fra terassen)

Sightseeing i Dubrovnik og Kotor:

Så til slutt et bilde fra den fantastisk søte terassen vi hadde på hotellet i Dubrovnik:

Og der hadde jeg lagt ut hele familiens sommeralbum, gitt. Prioritering og begrensning er ikke min sterke side. En gang skrev en lærer nederst på stilen min at i begrensningens kunst viser mesteren seg, egentlig er jeg ikke sikker på om det var det hun skrev for av en eller annen grunn skrev hun det på tysk... Uansett så ble dette en lang oppdatering av bloggen, selv om jeg valgte å ikke skrive...mye...hehe!

Novi Post om Den Brysomme Mannen og kirkesightseeing

Dette er en novi post, denne gangen fra Dubrovnik i Kroatia. I dag har jeg vandret rundt paa kirkesightseeing i denne fantastiske byen, og jeg har sett Den Brysomme Mannen. De har nemlig en filmfestival her med fokus paa norske filmer(!); det er helt saert! Omtrent like saert som filmen. Det virket heller ikke som om ideen om aa vise masse norske filmer slo saann veldig godt an her. Det var ca 3 andre publikummere enn meg og MArius i salen. Men absolutt en interessant film. Det handlet om en mann som satt paa en buss ute i oedemarka, og ble sluppet av paa en bensinstasjon, mannen husket ingen opplevelser fra tidligere eller hvordan han kom dit. Han blir kjoert til en by hvor han faar leilighet og jobb, og snart kone, men alle menneskene er overfladiske og foelelsesloese. Hovedpersonen proever aa ta livet av seg, men i denne byen er man udoedelig. Han er en brysom mann (derav tittelen), og den eneste som oeyensynlig ikke liker seg i byen. Enkelte ting skjer, ikke saa mye, for det er ikke massemasse handling i filmen, den er ganske langsom. Uansett ender det med at han blir putta tilbake i bussen, denne gangen der man har bagasje, bussen rister, og naar han kommer ut staar han i en snoestorm....

Rare filmen....

Jeg skjoenner ikke noe av den, men foeler at den er dyp... En sterk film, som gjoer at man foeler mye.

God natt!

PS.: I dag er det akkurat en maaned til jeg reiser til Kina :S