Asp?

Da jeg var liten så trodde jeg at når jeg ble stor, så ville jeg kunne så mange ting, sånne tig som mamma og pappa kunne, sånn som å sette på oppvaskmaskinen og skille en Asp fra en Bjerk. Men som tidligere nevnt så er jeg snart "voksen" og jeg kan definitivt ikke skille en Asp fra en Bjerk. Jeg kan ikke en gang navnene på de mest elementære tresortene, og jeg skammer meg!

Mamma visste sikkert hva en ek var da hun ble 18, pappa og. Er det fordi naturen ikke er viktig lenger, fordi politikerne fjernet Osken og Aspen fra barneskolepensum, eller er det rett og slett fordi foreldrene mine vokste opp i skauen, og jeg i byen?

Jeg liker å tenke på meg selv som litt urban, men jeg er da biologisk Ådøling og føler at min indre ådøling skriker etter å finne ut om det heter osp eller asp! Det bør også tas opp til diskusjon hvorvidt Hamar er by nok til å kunne urbanisere en biologisk ådøling. Hamar er jo tross alt på Hedemarken, enda det er litt flaut å vedkjenne seg det faktumet at man er vokst opp på Hedemarken (kjenner jeg blir rød nå). Poenget er uansett at jeg føler at jeg, litt siden jeg uten ennå helt å godta det, er oppvokst på Hedemarken (jeg er da ikke det, er Hamar Hedemarken egentlig?), og hovedsaklig fordi jeg er ådøling, burde kunne navnene på de mest kjente, norske tresortene.

Dette er de tresortene jeg kjenner til:

Bjørk
Furu
Asp
Or
Eik
Gran
Sulje
Osk
Lønn
Birk
Ask
Bjerk
Bok
Ek
Osp
Selje
Fure
Piletre
Bøk

Men jeg tror det er noe rot her. Kan noen hjelpe meg med å sortere ut de virkelige tresortene fra de som bare høres ut som tresorter, slik at min indre ådøling kan få stoltheten sin tilbake?

Et bevis på at jeg har stygge knær!

Det er mye jeg ikke er helt fornøyd med på kroppen min, men den delen som jeg misliker aller mest sitter mellom lårene og leggene mine. De er rare, store og klumpete og kalles knær. De er hovedårsaken til at jeg har et anstrengt forhold til beina mine, ved siden av at jeg har en rar muskelkul øverst på leggene og litt for store lår:P Uansett Ida og Aurora, det er helt sant, knærne mine er stygge!

Ida og Aurora hadde ingen tro på at jeg virkelig kunne ha så stygge knær som jeg påstod, og sa at jeg måtte slutte å tulle sånn. De påstod at de hadde sett knærne mine, etter gymmen og sånn, men når de da sier at jeg har normale knær, er de enten uærlige fordi de ikke har sett dem, eller for å beskytte selvfølelsen min.

Denne diskusjonen om mine knær har jeg nemlig hatt før, og jeg mener jeg vant diskusjoenen overlegent forrige gang, og legger her frem min og Tinas diskusjon som et bevis på at jeg har stygge knær:

Tina: Slutt og tull, Oda, jeg synes du skal kjøpe deg et nytt skjørt! Ingen har vel så stygge knær at de ikke kan bruke korte skjørt!
Oda: Jo, jeg har det. Du har ikke sett knærne mine du!
Tina: Jeg har sikkert sett dem etter gymmen, uansett kan ikke knær være så stygg. Det her er bare sånn teit du sier for at jeg skal si at du har fine knær, og det er bare latterlig Oda, nå går vi og ser på sommerklær!

Jeg og Tina går og ser på sommerklær, og Tina synes jeg skal prøve et kort skjørt. Jeg tar det på og roper Tina til prøverommet så hun kan se på det.

Oda: Det er ikke så ille...
Tina ser ned på knærne, opp igjen på meg, ned på knærne, så ser hun meg rett inn i øynene, og grotesk ærlig som hun er, sier hun høyt og tydlig så alle i den overstappede butikken hører det:
Tina: Oj, Oda, du har jo virkelig stygge knær!
Hun blir stille, en liten stund, ser sjokkert ut, før hun får avklart mitt forhold til mine klær en gang for alle.
Tina: Det er seriøst ille!

Er ikke ærlige Tina bevis nok?

Blogge igjen

Til mine to kjære blogglesere!

Nå har jeg til ære for dere to som har mast om at jeg skal starte å blogge igjen, bestemt meg for å gjøre nettopp det! Hvor regelmessig det blir vet jeg ikke, men nå har jeg i hvert fall endelig klart å komme på hva som var passordet mitt, slik at det faktisk er mulig for meg å fortsette å blogge her! Problemet var egentlig at det ikke var passordet mitt jeg hadde glemt, men brukernavnet, da jeg forstod det, så viste det seg at jeg hadde husket riktig passord hele tiden!

So now I am blogging again!! WEHEEE!