lørdag, desember 23, 2006

Oh flyvende cd-plater, nå er det snart jul igjen!


Nå suser cd-platene (uten cover) gjennom lufta her i huset. Det er et sikkert tegn på jul, og jeg har søkt tilflukt på rommet, endelig ferdig med julegavekjøp. Jeg tenkte at nå var det kanskje tid til litt førjulskos, eller noe i den duren, men der var jeg milevis unna sannheten.

Mamma har bestemt at vi skal rydde og vaske huset, og samme hva jeg gjør så blir det galt. Med en gang jeg prøver å gjøre nytte for meg, blir det jeg gjør feil, og om jeg leker usynlig så er det fare for å få cd-plater, eller covere i hodet. Plutselig når det er jul, så skal vi nemlig gjemme bort alt vi har, og om mamma finner cder der vi pleier å ha cder, så er det feil, de kan jo ikke ligge i en haug ved siden av cd-spilleren, nei, er du gal! Og da går hun ikke og legger dem et annet sted, eller i kjelleren eller noe, da kaster hun alt hun plutselig har bestemt ikke hører hjemme på plassen sin mer, enten i søpla, eller sånn cirka i retning meg, og hyler: "Disse kan jo ikke være her!". Så må jeg plukke opp cdene, som hun har brukt som frisbee, fra gulvet, og gjemme dem godt bort.

Videre så samler hun alle mine eiendeler i en haug i trappa, og maser om at jeg må fjerne den (jeg tror hun drømmer om fullstendig destruksjon, ikke en ny haug på rommet mitt), mens jeg prøver å få pakket inn julegaver. Å pakke inn julegaver er heller ikke så lett som det høres ut, for før man er halvferdig er teipen og gavelappene ryddet bort.

Vel, når jeg omsider nærmer meg ferdig, så kommer mamma og kjefter på meg fordi jeg ikke har spist frokost, og i det jeg får satt meg ned med maten, så kommer hun igjen, fly forbanna fordi jeg ikke har destruert haugen i trappa, som består av skolesekken min, veska mi, mattebøker, et blad, tåspisskoene og skøytene mine.

Som jeg ønsker vi dro bort i jula. Da jeg var liten var vi alltid på hytta i jula. Der var det alltid masse snø, og gamle naboer med massevis av julekaker og sjokolade. Det aller mest praktiske med å feire jula på hytta var at det var ingen mulighet for stressing, fra mammas, pappas og min egen side. Da vi var kommet dit, så var alt unnagjort og vi kunne nyte jula, selv om julaften bestod av reising mellom mine 5 besteforeldre. Vi hadde tre obligatoriske besøk på julaftenrunden vår, og hvert sted fikk vi kaker, gjerne grøt, og det siste fikk vi julemat og dessert. Selvfølgelig ble jeg litt småkvalm, men det er jo en del av julestemningen. På hytta var det jul, uten tvil...

Her er det varmegrader, stress, sure mennesker og alt vi har kjøpt inn som julegodt i år er EN pakke kjeks (gjende med sjokolade), også har mamma bakt pepperkaker (men jeg spiste halve deigen, og hun brente halvparten, så det er ikke så mange igjen). Den største mangelen her er likevel julestemningen. Det er jo klart at det ikke er det samme å pynte et kjøpt jultre, som å pynte det som bestefar valgte ut til deg tre måneder før jul, og som han snakket om på telefonen ukentlig. Kanskje fikk jeg til og med være med ut i den snødekte skogen og hogge treet, om jeg var heldig. Det finnes ikke jul i Hamar, og jeg er lei av sinna og stressa mennesker...

Vi sluttet å dra på hytta i jula for tre år siden. Det var det året mormor døde rett før jul, og mamma fant morfar død på julaften. Det var min siste ordentlige jul, skjønt julaften var noe utenom det vanlige. Jeg og broren min satt og så på danseband-zonen, eller noe lignende, hele dagen hos mine gjenlevende besteforeldre. Farmor (Bette) satte seg ned, for første gang på julaften, og stirret blankt ut i lufta, skjønt hun ble ferdig med ribba, som bare farfar liker, og vi feiret julaften, og jul. Da jeg etter bestefars begravelse over nyttår slukket lysene på bestefars juletre, (det var tradisjon av vi alltid pyntet treet til mormor og morfar bittelille julaften) forsvant min julestemning, og den har ennå ikke funnet sin vei tilbake til meg. Jeg og broren min hadde en tradisjon på alltid å pynte og tenne lysene på moromor og morfar sitt juletre bittelille julaften. Da lysene slukket for siste gang, slukket også julestemningen for godt.

Vel, familien er vel redd for julestemningen, fordi den siste ordentlige jula vi feiret var så trist, og vi drar derfor ikke på hytta for der blir det automatisk jul. Istedenfor stresser vi rundt hjemme, hiver cd-plater og later som om vi feirer jul.

GOD JUL ALLE SAMMEN!

Dette var et litt trist innlegg om jula, men jula har masse fint og, som gaver og tre nøtter til askepott. Dessuten blir det mindre stress og masse tid til å slappe av, se på TV med familien o.l. senere, i romjula.

onsdag, desember 13, 2006

Nam-brød

Jeg har akkurat opplevd århundrets skuffelse, det fantastiske, eksotiske brødet som jeg i mange, mange år har spist i den tro at heter nam-brød, heter ikke nam i det hele tatt. Det er Naan-brød! Da er det jo ikke noe morsomt lenger, da smaker det heller ikke så nam lenger, jeg er utrolig skuffet...

Og litt flau, det blir som da lillebroren min sa mon-stop og komfri (pommes frites). Da mobbet jeg han fælt da!

Nam-brød, hoho, jeg er så dum.

Naan-brød, det kan da ikke hete det? Så kjedelig, kunne vi ikke gi det et nytt navn på norsk da, fornorsking av språket, siden Naan sikkert er indisk eller noe. Lurer på hva Naan betyr for noe. Det betyr sikkert bare nam, se for deg inderkona som kommer inn i den vakre sarien sin og serverer mannen sin mat, og spør hva han syntes om den, og så ser han på henne og sier kjempefornøyd mens han klapper seg på magen: "Naan naan!". Eller vi kan snu det hele rundt, og ha tro på liketillingen i India, og anta at det er mannen som kommer inn, og spør sin vakre kone med den nydelige sarien om hva hun syntes om maten hams. Uansett så ser jeg for meg at Naan betyr nam, og jeg er for fornorsking av språket, og synes vi skal omdåpe Naan-brød til Nam-brød, som jeg forsåvidt alt har gjort. Det blir jo et mye morsommere brød da! Naan er så sjarmløst i forhold!

tirsdag, desember 12, 2006

Enda en oppdatering som bare er en oppdatering

Siden at det finnes folk som leser bloggen min, så tenkte jeg at jeg skulle tilføre den noe nytt, men det blir bare enda en av bloggoppdateringene som bare er oppdateringer for å være oppdateringer, og ikke fordi jeg har et budskap jeg har et inderlig behov for å meddele andre. Slike oppdateringer finnes det altfor mange av fra før!

Ting jeg kunne tatt opp i bloggen er mangel på snø, mitt hat overfor å bli oppstilt og tatt bilde av, hvor travelt jeg har det (men det har jeg skrevet nok om fra før), mitt veldig likegyldige forhold til jul og en hel del andre ting, som enten ville være for kjedelig for andre å lese, eller som jeg rett og slett ikke har overskudd til å ivre for!

Har et håp om at jeg skal komme opp med en morsom bloggoppdatering i fremtiden...