Like nærme dobbel aksel som enkel

I går på trening var jeg like nærme dobbel aksel som enkel, men kan må lande på et bein, nei da, det er umulig. Begynner å bli frustrert nå! Jeg vil jo stå den der akselen. Jeg overroterte dobbel salchow og, men stå? Nei, det har vi ikke hørt om.

For ordens skyld så var akselen min nesten til forover, hvertfall over en kvart gang overrotert, nærmere en halv. Så akselen min var ca 2 runder, altså mangler det en halv på dobbel, og det er jeg jo nesten utrolig! Men det er jo litt underlig da....

Bloggoppdatering om blant annet dieseldyr

Lenge siden jeg har oppdatert bloggen nå. Ikke at så voldsomt mange har gitt uttrykk for at det har vært trist, men takk for de positive kommentarene jeg har fått (hmmm, er det rundt 4 stykker?). Til mennesket (som foretrekker å være anonym, så vidt jeg så) som syntes at det hadde vært lettere å lese bloggen min med flere bilder, så sier jeg takk for tipset, men jeg føler ikke at det kommer til å dukke opp så mange bilder på bloggen min. Jeg aner nemlig ikke hvordan jeg legger til bilder, har ikke ork til å finne det ut! Jeg er forresten ganske sur på bloggen min, for her om dagen var jeg i sånt voldsomt blogghumør, og skrev en fantastisk tekst om min korte tur til Elverum (som var mye lenger enn strengt tatt nødvndig, pga en psycho bussrute), men da jeg la inn teksten så stengte plutselig bloggsidene, eller noe rart. Jeg fikk hvertfall ikke publisert den geniale bloggen min (hadde jeg ikke mistet den hadde jeg sansynligvis ikke kalt den genial, men nå kan de som finner på å lese bloggen min, til tross for bildeløsheten, tro at den var hypergenial), og da jeg prøvde å reskrive teksten så var jeg ikke i blogghumør lenger. Det er jeg nå.

Da tenkte jeg å beskrive min nåværende situasjon. Jeg er trøtt, og det er sykt, fordi jeg har sovet mer denne uka enn noen uke tidligere, og jeg er varm. Noen prøver å fyre meg ut av huset. Det er virkelig uutholdelig! Tempraturen har i dette rommet i løpet av de siste tolv timene steget med 10 grader. Nå er det 23 grader celsius. Endelig er fyren i kjelleren reparert, eller skiftet ut og fyllt med olje er vel er korrekt, mne foreldrene mine trenger ikke å sprengfyre for det!

Siden høstferien har vi slitt med manglende varme hjemme. Hele huset har vi fyrt opp med en klebersteins ovn og en varmevifte. I fjor vinter brukte vi utelukkende oljefyring, og hadde det varmt og godt, men i sommer dukket det opp noe merkelig i oljetanken i kjelleren. Tro det eller ei, men i sommer så fikk vi diesel-dyr i kjelleren.

Er ikke dieseldyr et genialt ord? Tenk på de små, søte dieseldyrene. Hvis du forestiller deg et dieseldyr så ser du for deg et hamster på størrelse med en liten katt som er rosa med grønne flekker, sant? Men vet dere hva, det er ikke det! Dieseldyr er, skuffende nok, på størrelse med bakterier, og de må man kvitte seg med, hvis ikke får man ikke fyrt med olje. Dieseldyrene lever ikke opp til sitt fascinerende navn, det skal være sikkert og visst.

Det har vært vanskelig å fjerne dieseldyrene og tankene med olje, få nye og fylle de nye tankene med olje, og i løpet av den tiden har jeg vent meg til et inneklima med under 15 grader. Rart jeg ikke har blitt forkjøla! Det har vært hardt, men også litt koeslig når hele familien samler seg med varm drikke rundt klebersteinsovnen om kvelden. Det store problemet er nå. 23 grader, det er jo sykt, jeg svetter! Jeg har jo ikke kjent en slik temperatur siden i Kroatia i sommer (OK, da, august og i England var varmere, men fortsatt). Så jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg, bade i snøen er en mulighet, da vil jeg kanskje også våkne slik at jeg kan få gjort det jeg skal i kveld (nemlig, uttrykkshistorie og brev til min kommende vertsfamilie i Kina).

Så baybay, nå skal Oda ut å ta sg et bad i snøen!

PS: Forresten så var det ikke så vanskelig å legge til bilder. Det er sånn ikon med et landskapsbilde på over her hvor jeg skriver, men jeg har da ikke noe å ta bilder av, som passer til bloggen min (dieseldyr er lite fotogene!), og jeg orker ikke å legge ut masse usaklige bilder av meg selv og sånt!

Apropos overmennesker

Jeg må bare si det, jeg må bare hyle det ut, for det føles så fantastisk:

Jeg har kommet tidsnok hver dag i en hel uke!

Dette har ikke skjedd i løpet av min tid på videregående før.

Applaus for meg!