torsdag, august 06, 2015

Island rundt 4: Østover og sørover igjen

-Forrige innlegg-

Vi våkna i en kald campinghytte ved Mývatn. Det første broren min sa, var: I natt drømte jeg at jeg var en bil. Det var mange enfeltstunneler og stup.

Hmm, i dag hadde vi iallfall litt færre ting å rekke, men vi skulle kjøre et rimelig bra stykke. Jeg sa noe forhåpentligvis beroligende i håp om at stressende bilkjøring ikke skulle traumatisere broren min for all framtid. Etter en kattevask på campingplassen kjørte vi til Dimmuborgir.

Dimmuborgir er – foruten å ha vært inspirasjon til bandnavnet Dimmu Borgir – et område med store og merkelige lavaformasjoner. Black metal-bandet er altså oppkalt etter området.



 









Severdige greier.

Deretter bare kjørte vi, og kjørte vi. I løpet av dagen fulgte jeg med på hvor vi var, og leste litt om stedene i guideboka. Det stod rimelig lite, og det til tross for at vi bevega oss mellom tre av de seks områdene guideboka hadde kapitler for.

Vi kom ganske fort opp i fjellet. Der var stygt kaldt. Sånn virkelig ubehagelig kaldt. 

I fjellet.
Vi kom etter langt om lenge til en liten by som het Egilsstaðir. Der foreslås det ofte at man stopper og overnatter når man kjører Ringveien rundt Island. Men det er nok mest fordi det er absolutt ingen andre ”steder” i denne delen av landet. Vi spiste litt før vi fortsatte i ingenmannsland. Det var en god del sauer, da. Det skal være sagt.

Og selvfølgelig mye fin natur. Vi falt veldig for Breiðdalur. En nydelig og mer eller mindre øde dal – Islands bredeste, ifølge guideboka. Ringveien var ikke asfaltert der – og denne delen av Ringveien skal ha være den siste delen av Ringveien som ble til, slik at veien altså utgjorde en fullstendig ring rundt hele Island. Vi tok oss en lang spasertur til en fin foss der som ikke stod nevnt i guideboka.

Enda en islandsk foss.
Breiðdalen tok oss helt ut igjen til havet, til østkysten. Og deretter var det så naturskjønt at bildene ikke yter naturen rettferdighet, den ene fjorden vakrere enn den andre – og det ene fjellet mer spektakulært enn det neste.



Og sånn gikk nu timan.

Vi kom såpass tidlig til hostellet i den lille havnebyen Höfn at vi rakk å sjekke ut det lokale badeanlegget. Bra greier! Som jeg har vært inne på tidligere, så digger jeg badekulturen på Island. Rimelig varme svømmebasseng ute hele året, og avslapping og sosialisering i heitur pottene (varmestampene). Det var for øvrig et stort minus ved dette badeanlegget. Det var forbanna mange amerikanere i heitur pottene. Altså, ikke at det trenger å være noe galt med amerikanere, men når de er i større grupper … De snakka høyt og skrek ganske mye. Og det oppvarma svømmebassenget var visst umenneskelig kaldt … Pussig at det var fullt av islendinger. Et par av dem var så gærne at de gikk bort til balja det stod Ice Water på og dyppa hånda nedi. Altså, det er meninga at hele kroppen skal nedi, men amerikanerne løp umiddelbart hylende tilbake til heitur potten – der de skrekkslagent forklarte at vannet ikke bare hadde vært kaldt, men at det hadde vært like kaldt som is. Jaja, amerikanere.

Så spiste vi sjøkrepssuppe på Pakkhús. Höfn er kjent for sjøkrepsen sin, og det var veldig godt! Vi hadde ikke råd til en ordentlig hovedrett, men slo til med en fantastisk dessert: skyrpudding med aske og lava som knitra i munn, nammi!
Skyrpudding
Så vandra vi litt rundt byen. Glante på rekker av fjell og fjerne isbreer, og båter, og fugler.


Advarsel! Fugler på veien, kjør forsiktig.
Fugler, det var masse fugler. Et sted i guideboka stod det at det var en plass hvor man kunne komme i skade for å bli hitchcocka. Vi kunne ikke huske om det var der, men tanken var ubehagelig ….

Redd for å bli hitchcocka ...
Det gikk fint. Og vi kom oss trygt i seng også denne kvelden!

-Neste innlegg-

Ingen kommentarer: