søndag, juli 26, 2015

Island rundt 1: Reykjavik, Golden circle og Akranes

Etter at årets Nordkurs var over, dukket lillebroren min opp i Reykjavik. Han hadde lyst til å se Island, og jeg fikk den gode ideen at vi skulle kjøre Island rundt -- eller rettere: Han kunne kjøre Island rundt, og jeg kunne sitte på og lese kart og guidebøker.

Her skal det følge en reiseberetning. Siden jeg har hørt at folk skygger unna lange blogginnlegg uten bilder, og siden jeg lider av kronisk skrivekløe, deler jeg det opp sånn ca. dag for dag i flere innlegg – med bilder! 

(Edit: Jeg har faktisk fulgt opp med innlegg for alle 6 dagene -- ikke dårlig: 
Dag 2: Ringveien nordover - Dag 3: Akureyri og Mývatn - Dag 4: Østover og sørover igjen - Dag 5: SørkystenDag 6: Ringen sluttes)


Først litt Reykjavik

Utsikt fra Harpa
Broren fikk en (litt) myk start i Reykjavik. Han og jeg vasa litt rundt i byen, han fikk sett Hallgrimskirka og Harpa (konserthus), som jo er absolutte must. Og Perlan, som kanskje ikke er fullt så mye et must, men likevel sånt turister gjør. Det ble spising av islandsk mat. Den ene kvelden spiste vi en flerretters på restauranten Apotek, vi fikk lundefugl og hval, og selvfølgelig brennivín. Det var den beste hvalen jeg har spist, med sprø løk og jordskokkpuré.

Og så fikk vi tatt oss et bad i Sundhöllin, visstnok Islands eldste svømmebasseng. Vanligvis er badestedene på Island utendørs, som Laugardalslaug hvor jeg har hatt for vane å bade. På Island har de så mye varmt vann at de godt kan ha varme basseng ute hele året. Men dette var altså en stilig funkissvømmehall fra trettitallet – særlig garderobene med kombinerte skiftehytteskap var severdige. Selv om svømmebassenget var inne, så kunne man gå ut og slappe av i de ordentlige varme heitur pottene rett utafor. Badestampene eller jacuzziene blir kalt heitur pottur på Island, iallfall i ubestemt entall nominativ. De hadde også dampbadstu og solterasser, men noe sier meg at solterrassene ikke pleide å være overfulle ...

Bilder fra nett av garderoben i Sundhöllin.

Vi tok en tur til Nauthólsvík også. Der er det en sandstrand og en delvis oppvarma lagune med havvann. Den lagunen var ikke så varm at det gjorde noe ... Men det var også et par varmere potter man kunne dyppe seg i. Selv om været ikke var noe å skryte av, småkaldt og overskya, så ble det ganske folksomt; noe sier meg at folkemengden blir plagsom på solrike dager – for det hender de har sånne på Island også. Uansett: Kult sted.
Nauthólsvík -- et bilde funnet på nett fra en solrik dag.

GOLDEN CIRCLE

Senere på dagen – litt senere enn planlagt – plukka vi opp leiebilen som skulle ta oss øya rundt. Selvfølgelig måtte broren min få med seg den gylne sirkelen. Alle turister får med seg den. Det er den rundturen man kjører for å få med seg Geysir, Gullfoss og Þingvellir. Den gjøres på under én dag, og ja, Geysir og Þingvellir er virkelig noe av det mest severdige i landet – superpraktisk at det ligger såpass nære Reykjavik!

Vel, siden klokka var over fire før vi kom i gang, susa vi ganske så direkte til Geysir. Området er definitivt slående vakkert sommerstid, med evigelange, irrgrønne sletter, tusenvis av hester og underlige fjellformasjoner som stikker opp i horisonten. Gjerne snødekte breer i en eller flere retninger. Jeg mener å huske at været var bra mens vi susa rundt på den gylne sirkelen, men det kan være jeg blander med den forrige turen rundt på den gylne sirkelen. Faktum er at jeg er blitt ganske så bevandra i området; jeg trengte ikke ta opp kartet engang. Da er det greit å være kartleser!

Geysirer er stilige. Selv om man vet at den skal sprute mange, mange meter oppover fra det bestemte stedet, så skvetter man til. Jeg har blitt fortalt at den skal sprute opp ca. hvert tiende minutt, men i sommer var geysiren Strokkur i godt lune. (Strokkur er den aktive geysiren turistene besøker på Island, og gjerne kaller Geysir, men det var en større en ved siden av som var aktiv i tidligere tider, og den heter Geysir.) Både med broren min og på det tidligere besøket bevitna jeg flere spruteserier. Jeg fikk bilder :)

Og Strokkur spruta høyt – og som Eric formulerte det: Dessverre hadde vi ikke tenkt på at det som kommer opp, må komme ned. Vi ble ganske våte. Et bilde fra episoden tidligere på sommeren:

Eric har tatt bildet av hvor våte vi ble.
(Hvorfor frykter jeg alltid at folk skal begynne å tenke koffert når jeg beskriver møtene mine med Strokkur?)

Etter at jeg og broren min hadde studert dette sjeldne naturfenomenet, hev vi i oss sandwicher, fikk i oss en god dose koffein og beslutta at vi droppa Gullfoss. Gullfoss er en flott foss, men det er masser av flotte fosser på Island – og jeg mistenker Gullfoss har blitt så poppis litt fordi den ligger så beleilig til. Siden jeg og broren min skulle kjøre til mengder av mindre beleilige fosser den neste uka, dro vi videre til Þingvellir.

Men siden jeg lovte bilder, legger jeg ut et bilde av meg og Gullfoss, det er det under:

Som alle vet, Þingvellir er av både geologisk og historisk interesse – i tillegg til at det er et vakkert område med flott utsikt over Þingvallavatn.

Geologisk er Þingvellir interessant fordi det er her den amerikanske kontinentalplata slutter. Grunnen til all den vulkanske aktiviteten på Island (vulkanutbrudd, jordskjelv, varme kilder og geysirer) er at den eurasiatiske plata og den amerikanske beveger seg vekk fra hverandre. Jeg har alltid tenkt at på Þingvellir er det en sprekk mellom de to platene, men nå vet jeg bedre -- på nordkurs hadde vi nemlig en forelesning med en geolog, det var ganske spennende, men jeg skjønte ikke sånn overvettes mye. Etter hvert som platene har glidd fra hverandre, har det kommet opp masse fra jordas indre og fylt området mellom platene, og det er snakk om et ganske stort område mellom platene. På Þingvellir er altså kanten på den ene, og så er det noe annet -- dette som har kommet opp. Selv om man ikke kan se kanten på den andre, er det nok av stilige hull, dyp og kanter som vitner om plater som glir lenger og lenger bort fra hverandre.

Broren på Þingvellir
Fra slutten av landnåmstida – altså da vikingene tok seg til rette på Island – ble det holdt allting på Þingvellir. Representanter for bønder fra hele Island møttes for å avgjøre viktige saker og dømme folk for lovovertredelser. 

Da jeg og broren min kom til Þingvellir, var det blitt sent. Temperaturene var behagelige, og jeg har kommet fram til at kveldsturer på Þingvellir er å anbefale. Midt på dagen i turistsesongen har Þingvellir skremmende mye felles med den kinesiske mur. Personlig er jeg ikke fan av å vasse i turister. Rundt ni slang det bare et og annet turistfølge rundt. Siden vi hadde sagt vi skulle sjekke inn på hotellet klokka ti, jogga vi mellom de viktigste plassene på Þingvellir – og vi tok bilder.



Det var forfriskende med en joggetur på kvelden! Faktisk vil jeg påstå at det var det fineste besøket mitt på Þingvellir; kanskje var det fordi jeg følte vi måtte skynde oss og ikke hadde mulighet til å nyte roen og naturen maksimalt, at jeg la merke til hvor fint det er som turområde …

Og når jeg sitter her og skriver om den gylne sirkelen, så må jeg komme med noen ytterligere anbefalinger i området. Man kjører gjennom Hveragerði – der er det masser av varmt vann, det sildrer nedover Reykjadalur i bekker og elver i utkanten av byen. Det kommer jeg tilbake til (iallfall hvis jeg kommer så langt at jeg får lagt ut dag 6). Jeg har hørt at det registreres små jordskjelv i Hveragerði nesten hver dag – interessant, muligens sann opplysning.

Det er også fint å ri i området. Det er alltid fint å ri, og særlig på Island! Jeg har ridd med Eldhestar ved Hveragerði – og det var fint. Men de fineste rideturene mine på Island har jeg hatt på Syðra Langholt. Det er en gård med gjestegiveri og hesteutleie flott plassert ved den gylne sirkelen. Syðra Langholt. er drevet av og hjemmet til en artig storfamilie i flere generasjoner. I dag er det Vigdis som driver gjestegiveriet. Vigdis er norsk og kom til Island på åttitallet. Da jeg var 17, var jeg så heldig at jeg jobba som barnepike for barna til Vigdis og Snorri på Syðra Langholt en halv sommer. Det er definitivt den herligste sommerjobben jeg har hatt!!! Vigdis har selv noen hester – og det er ren lykke å galoppere på de endeløse slettene nedafor gården. Gården ligger på en forhøyning med en liten fjelltopp bak, derfra kan man se blant annet Hekla og Langjökull.

Jeg besøkte Vigdis i sommer også. Lille Håkon som jeg passa, var blitt stor, men ellers var gården og Vigdis som jeg huska :D
Årets ridetur på Syðra Langholt med Katarina på to av Vigdis' flotte hester.
Syðra Langholt ligger ved ”tettstedet” Flúðir. Der hadde de åpna en etiopisk restaurant – faktisk. Den var en positiv overraskelse!

Sjekk stavinga av etiopisk ;)
I fjor åpna det også et idyllisk, varmt bad ved Flúðir -- Flúðir er i rivende utvikling! Ser det ikke najst ut?


Rundt bassenget kan man se andre naturlige varme pytter, og de har til og med en liten geysir! Den var søt! Badestedet heter Secret lagoon på engelsk, og Gamla laugin på islandsk … Kremtkremt … Man trenger ikke være språkviter med kurs i islandsk for å se at ”oversettelsen” til engelsk kanskje er litt misvisende …

IRSKEDAGER I AKRANES

Litt etter ti nådde jeg og broren min Akranes, første overnatting på rundturen.

Akranes i solnedgang.
De snakka norsk på hostellet, og de hadde oppgradert rommet vårt så vi fikk eget bad. Najs, det er sånn som ungdommen liker! Vi tok oss en runde i den lille byen, og innså at vi ikke hadde kommet så fryktlig godt i gang med rundturen vår da vi oppdaga at vi kunne se Reykjavik fra Akranes:
Reykjavik -- tror vi -- fra Akranes.
Akranes er en koselig fiskeby. Ifølge broren min har de et bra fotballag i toppserien på Island. Det bor seks-sju tusen mennesker der, og de gjorde bra mye ut av seg. De hadde nemlig irskefestival. De feirer Irland én gang i året over flere dager. Det er ganske spesielt. Jeg og broren min antar at det har sammenheng med at det ifølge guideboka bodde irske eremitter der … Uansett, de hadde pynta:




På lørdagskvelden var det fest, drikking og lopapeysuball, altså et ball hvor man er kledd i tradisjonelle islandske ullgensere (lopapeysa). Jeg og broren min joina ikke noe lopapeysaball eller irskedrikking, både fordi jeg ikke takler ullgensere – altså de er fine, men ull klør og disse genserne er gjerne så trange i halsen at jeg blir reint klaustrofobisk – og fordi neste dags kjøreetappe var lang og ganske krevende og vi burde få en god natts søvn. Jeg mistenkte at jeg kom til å måtte løfte opp kartet på veien nordover …


(Se neste innlegg - dag 2!)

Ingen kommentarer: