tirsdag, september 18, 2012

Forklaring av gårsdagens dypsindigheter

Det er altså noen som har litt tungt for det.

T, jeg håper du verdsetter mitt ønske om å nå frem til min mest(?) trofaste (men akk litt begrensa) bloggleser.

- Hvordan går det?
- Jo, takk, det går bra.

Det følgende er det man kan kalle et ordspill. Ikke at jeg er så begeistra for gåing. Du kan si at gåing er en metafor for væring. Spesielt ikke i mine sko. Dette spiller på utsagn av typen: Jeg er glad jeg ikke er i dine sko. At jeg ikke lever ditt liv. Med fare for å gjøre skam på de 20 studiepoengene jeg har i litteratur, vil jeg påstå at metaforen utvides til en allegori. Gåing i sko=væring i liv=leve liv, saaaant???

Gnagsår. Trivielle plager, egentlig bagateller i den store sammenhengen. Men fy f så irriterende!

Siden jeg har kalt innlegget Gnagsår, så tyder det på at vi nettopp her er ved kjernen i blogginnlegget. Jeg har altså gnagsår om dagen. Det var rett og slett et desperat forsøk på å formidle at jeg har gnagende sko. De er nye, og det var fader meg på tide. De gamle var, som du sikkert vet, uanstendig hullete.

Asså, jeg har andre. Men det ene paret er høyt, og da vil det se ut som om jeg tror jeg er noe. Det andre er hullete og ekkelt. 

Disse setningene har jo også god sannhetsgehalt. Jeg forteller om skoutvalget jeg har tilgang på, for det gjør man jo på blogger. Og også her er det rom for et dypdykk ned i uante sammenhenger mellom liv, levned, identitet og skotøy. Kanskje kan man tenke på de høye skoene som den man vil være, men ikke tør, og de hullete som det stygge, ærlige man er om man ikke prøver i det hele tatt.

Mellomtingen gnager og irriterer altså noe forjævlig.

Men du får ha en god dag (og brenn i helvete)!

Denne avsluttende linja er med for å binde hele teksten sammen. Den viser tilbake på den joviale innledninga, og brenninga i helvete er mest en måte å uttrykke det urasjonelle hatet mot verden stakkarer som irriterer seg over gnagsår, sliter med.

Gudene vet hvorfor bokmålseksamen er den dårligste karakteren på vitnemålet mitt. Jeg skulle jo blitt litteraturanalysator, minst!

Og T, gnagsårinnlegget er per def god litteratur. Lurer du på hvordan man definerer noe som god litteratur og nå?

Jo, man tar ett stykk chihuahua-eier fra Hedmarken, som btw har denne omtalen av Drømmehjerte av Cecilia Samartin på samvittigheten/bloggen sin:

"Uah. Hvorfor liker jeg sånne bøker! Skulle ønske jeg bare likte... hva skal jeg kalle det? Intelligent litteratur? Og ikke slikt romantisk tull uten mål og mening. Jeg føler meg platt og overfladisk. Også har håret mitt blitt så livløst i det siste."

Og så tar man ett stykk litteraturviter minus 35 sider masteroppgave, og spør dem hva de får ut av teksten man ønsker å definere. Hvis chihuahua-eieren da sier at hun ikke skjønner den, men derimot nesten-litteraturviteren gir en feiende flott analyse av teksten, da har man definert noe som god litteratur, med dybde.

Gnagsårinnlegget faller etter disse kriteriene inn under definisjonen av god litteratur. Jeg brukte deg, T, som chihuahua-eier og R som litteraturviter minus 35 sider masteroppgave.

Så var det sagt. Og om tonen min var krass og muligens nedlatende, T, så er det bare fordi jeg fortsatt er bitter på bokmålseksamen.

Og fordi jeg har gnagsår.

2 kommentarer:

Renate sa...

<3 :-D
(og nå er det minus 27!)

Udda sa...

:D