lørdag, august 25, 2012

Krass kritikk av årets pensumlitteratur

Hei og hå på dere!
Her sitter jeg og tar stikkprøver av semesterets pensumbøker. Når jeg ser hvordan det ser ut, altså at jeg sitter og leser pensum, slår det meg at det kanskje ikke er en så god idé å lese det et sted hvor jeg er redd for å bli oppfatta som en litt forolda rosablogger som tror hun er 14. 

 Hvor mange rosa trutmunner er det mulig å plassere på omslaget til en bok med tittelen The language instinct som skal være masterpensum?
Hva har de seks rosa trutmunnene med språkinstinktet å gjøre?

Etter litt tenking ser jeg faktisk linken, rosa trutmunner kan jo ofte snakke!
(Dog er sjelden rosafargen en god indikasjon på at talen vil være noe særlig å høre på.)

Det var jo faktisk ikke helt random. Det var bare jeg som var litt treg. Som vanlig. Men jeg sliter fortsatt litt med rosaheten. Hallo??? Hva om jeg hadde vært en barsk mann som hadde vært opptatt av å bevare det barske imaget mitt? Ahaa! Det er derfor det er så ujevn kjønnsfordeling på emnet den er pensum i, og ehh... egentlig alle de andre emnene jeg tar også, men spesielt på dét.

Vi har andre bøker også: 
Gjett om det der er en bok om språk eller naturfag, da! Ja, rett, jeg ville selvfølgelig aldri funnet på å studere noe som medførte at jeg måtte lese en bok om blomster, eller andre naturrelaterte emner. Det er en bok om språk, om ordene, om den systematiske samvariasjonen i formen og betydninga til ordene. Altså, man kan jo "analysere hele fuglen" (skrekkelig intern, faktisk så intern at jeg ikke tror det finnes ett levende menneske som skjønner koblinga, Kjersti?), men det er altså en bok om språk, og atm virker koblinga mellom blomstene og innholdet fullstendig random. Men kanskje det går opp for meg etter hvert... etter hvert som jeg blir studert, belest og KLOK! (Det gikk jo opp for meg hvorfor det var et puslespill utapå norsk syntaks-boka, en gang i tida.)

Og når jeg nå henger ut omslagsillustrasjoner på pensumbøker, det er skrekkelig rart at vi har en gul bok med et gult portrettbilde med så dårlig oppløsning at man tydelig ser pikslene. 
(Og nei, jeg gir ikke ti poeng om du gjenkjenner karen, til tross for den dårlige oppløsninga.)

Lillebroren min har også bøker. Det ser ut som lillebror-bøker. 
Jeg siterer fra pensum på et innføringsemne i programmering: "Det er lett å forstå hvorfor man skal programmere en videospiller (for å ta opp et program) eller en vekkerklokke (for å bli vekket). Men hva kan vi få en datamaskin til å gjøre for oss (det er jo ikke særlig praktisk å bruke en datamaskin som vekkerklokke)?"

3 kommentarer:

Hilde sa...

haha! trudde først du hadde Pinker-boka opp ned.

Renate sa...

Er det dårlig opplysning på bildet, eller dårlig oppløsning, eller begge deler? :-P
Tror vi kan skylde på at litt for mange av disse omslags-/profil-/logodesignerne har null kjennskap til det de skal illustrere, og at det eneste de har i hodet når de jobber, er at det skal se "fresht og ungdommelig og web 2.0-aktig ut". De har ødelagt Postens logo, de fjerner riksløven fra de nye politibilene, og de lagde årets OL-logo. De har med andre ord fullstendig mistet hodet, dåsemiklene. Men det fine med disse bøkene dine er at du nå kan lese dem på t-banen og fremstå som en feminin, interiørblogglesende og cupcakebakende pike fordi omslagene kamuflerer at du faktisk studerer så innviklede ting at medpassasjerene dine kan få vondt i hodet av å lese boktitlene... Yay...?

Udda sa...

Neida, Hilde, jeg leste den bare speilvendt.

Helst oppløsning, ja. Opplysning, det står jo faktisk det. Ikke for det, opplysninga va´kke noe særlig den heller..