tirsdag, februar 07, 2012

Strikking og banking

Atte plusli så bare så jeg på klokka, og den var bare litt over seks lissom. Og jeg hadde gjort alt som må gjøres til i morgen. Også var det likevel nesten tre og en halv time til tv-programmet jeg har tenkt til å se, og da blir man jo litt sånn...

Hæææ? Hva nå´a?

Altså jeg kunne gå igjennom de to første kapitlene i Klassisk kinesisk en gang til, for jeg er ikke helt sikker på om jeg har oversatt riktig eller gjort alle oppgavene der. Jeg kunne sikkert se over det som står om østlandske dialekter en gang til, men jeg tror nesten jeg har vært igjennom det to ganger allerede, så det da. Jeg kunne begynne å lese på det som skal være forberedt på torsdag og fredag, menne... ehhh.... Jeg gidder ikke det. Jeg vil gjøre noe annet.

Men hva da?

Nei, sannelig om jeg vet. Renate kom med noen forslag:

1 Lage budsjett

2 Planlegge den skumle saken som kalles fremtiden?

3 Lære å strikke

Seriøst, Renate? Er det alt du kommer opp med. Budsjett over hva? Jeg liker ikke å bruke penger og jeg bor på Sogn for 2500 i måneden. Jeg trenger ikke noe budsjett. Og det er liksom ikke så morsomt å skrive ned hvor mye penger man skal bruke på ting når. Også må man liksom følge opp med å ha oversikt over hva man har brukt pengene på, og det vil bli litt nedtur å se hvor stor del av budsjettet som går med til sjokolade og kaffe, spesielt om man sammenligner med hvor stor del som går med på frukt og grønt.

Kanskje jeg skulle love meg selv å skrive ned hvor mye penger jeg bruker på sånt og legge det ut på bloggen. Det ville selvfølgelig bli så flaut at jeg hadde måttet endre livsstil. Og det hadde jeg sikkert hatt godt av. Det gjør jeg ikke med mindre denne ideen utløser storm av leserkommentarer! Hører dere det, om mange nok kommenterer, legger jeg om livsstilen, og det vil være en viss fare for at hjertet mitt overlever til jeg når trettiåra...

Forslag 2, er du fullstendig galen, Renate? Altså siden jeg ikke kommer til å følge forslag nummer én, kommer jeg ikke til å leve til jeg er 30. Og om jeg følger forslag nummer to, kommer det seriøst til å gå helt i stå for meg. Framtida??? Nei, jeg tror jeg må ut å kjøpe meg et bankebrett, jeg.

Bank. Bank. Broren min skriver sånn særemne i norsken, også skriver han om Erlend Loe. Når storesøstra studerer nordisk, så kunne jo lillebroren funnet noe storesøster ville hjelpe han med. Erlend Loe, lissom, jeg kan ikke utstå den mannen, eller i alle fall ikke måten han skriver på! Og det finnes et par dotter der ute som, etter å ha lest bloggen min, sier at om jeg hadde skrevet en roman, hadde det vært en dårlig Erlend Loe-roman.

Nei, det hadde det ikke. Jeg har ikke store tanker om meg selv, men om jeg hadde skrevet en roman, hadde det vært mye bedre enn det tullet der.

Selv om jeg ser hvor dottene vil hen.

Bank. Bank. Forslag tre er også veldig uaktuelt, Renate. Jeg kan da strikke. Alle kan strikke. Det lærte vi på barneskolen, skjønt jeg husker ikke hvordan man legger opp masker.

Hvorfor strikker folk? Garn er dyrt, det er tidkrevende. Til tross for at jeg ikke liker å gå i butikker, virker det lettere å kjøpe seg en genser når man trenger det...

Men folk vil ikke at det skal være enkelt? De vil ha noe å bruke tida si på? De vil få den til å forsvinne?

Hvorfor driver folk og lever enkli?

Jaha, ja, jeg tror kanskje jeg tar opp en eller annen skolebok igjen, jeg. Memo to self: Ikke få tid til å tenke igjen, Oda.

4 kommentarer:

Renate sa...

Du vet, når du har budsjett, har du større muligheter til å kontrollere forbruket uten nødvendigvis å legge om livsstilen totalt, og det kan bli kjekt å ha litt erfaring med budsjettering når du, når denne grusefulle fremtiden kommer, trenger boliglån og må krype til banken på dine knær ;-) Synes faktisk det er litt morsomt med budsjett, jeg, selv om det så klart er deprimerende greier å se hvor mye penger som forsvinner ut, og hva de brukes på, men er samtidig litt kjekt å vite hvor mye penger jeg har igjen til det ene og det andre - det er ikke å forakte :-P Tror dessuten fremtiden kommer, uansett hva du gjør. Den har en lei tendens til det, har jeg forstått... Og vi hadde tydeligvis dårlige lærere på skolen min, for vi lærte aldri å strikke ordentlig - eller, jeg gjorde det ihvertfall aldri, og kan kun huske at vi knotet med pinnene et par ganger... Kjekt å ha en bestemor som kan lære bort! Synes du bør begynne på romanen din, jeg, og kalle den "Oda. Super." :-)

Udda sa...

Du burde bli mamma, Renate! Jeg hører du har det i deg (var det der frekt? Det var ikke ment sånn).

Jeg vil ikke bo! Jeg vil ingenting. Jeg må ha kommet i trassalderen.

Jeg kan vel strengt tatt ikke egentlig strikke når jeg ikke husker hvordan jeg legger opp masker, så jeg tror nok ikke barneskoleopplæringen var så fantastisk som jeg muligens kan ha innbilt deg et lite sekund.

Bestemoren din er definitivt bedre enn barneskolen min!

Lover deg signert utgave av "Oda. Super." ;)

Renate sa...

Takk for tilliten! Bestemødre er greie å ha! Den måten jeg har lært å legge opp på, er å lage en løkke (en sånn man begynner med når man fingerheker), sette den på den ene pinnen, begynne på en rett maske og flytte den over på den første pinnen, og fortsette sånn til du har alle du trenger... Så hvis du skjønte det der (noe det sikkert ikke er så lett å gjøre... ), kan du også legge opp!

Tanta mi sier at trassalder er veldig viktig og sunt, og det er jo bare en fase, og når den er over, vil du sikkert bo - i mellomtiden kan du jo bli uteligger i Frankrike og skrive SDF (sans domicile fixe) på CV-en din - fransk forskjønner jo alt, til og med ord som "snegle" og "tøffel". Kanskje du kan få strikkekurs der også? Mener å huske at det var veldig mange som strikket i "Madame Bovary" (som jeg aldri har lest ut)...

Anonym sa...

Leserstorm: Livsstilen din legger jeg meg ikke oppi, men jeg laget faktisk et budsjett. Eller det motsatte (hva nå enn det heter..Regnskap?), jeg samlet sammen kvitteringene mine for en måned og sammenlignet kolonnene sunn mat og usunn mat. Og det var deprimerende lesning for å si det mildt. Så du er ikke aleine i den båten. Ro, ro. Og ikke diss Erlend Lo(v)e.