fredag, september 02, 2011

Haustdag i Beijing

Så var det september igjen, høst! 1. september var en strålende dag. Faktisk var jeg så fornøyd med den at jeg vil blogge om den. Egentlig var den ikke så enestående eller spesiell, men det var bare en så fin dag! Til ferie å være stod jeg opp tidlig og dro på det kjempegedigne Beida-biblioteket. Der har de masser av bøker på kinesisk, også har de masser av bøker på andre språk jeg ikke skjønner, men best av alt er at de har et rikt utvalg av bøker på språk jeg skjønner, om interessante temaer! Så da satt jeg der og leste om classifiere og om hvordan folk med kinesisk som morsmål behandler toner med leksikalsk relevans i venstre hjernehalvdel, mens oss stakkarer som ikke har noe særlig erfaring med tonespråk fra før, bruker den høyre. Er det rart det er vanskelig?

Jaja, bønner-bønder, men jeg synes uansett det virker som om jeg fortsatt bruker hjernen ganske feil når det kommer til det kinesiske tonesystemet! Dessuten har jeg vært igjennom alle de tonefeilene som amerikanske og nederlandske kinesiskstudenter typisk gjorde. De fleste av dem praktiserer jeg fortsatt hyppig i hverdagen. Så det.

Så glemte jeg tida, og plutselig kjente jeg at jeg trengte mat, så da gikk jeg på campus-kafeen. Der klarte jeg å bestille kaffen akkurat sånn jeg ville ha den, uten peking eller kroppsspråk… Og da jeg bad dem ikke putte i sukker eller melk, så smilte dama og gjentok det jeg sa. Jeg tror det var fordi jeg endelig har skjønt at man jiaer sukkeret. Tidligere har hun bytta ut andre verb med jia når hun har gjentatt hva jeg har sagt. Det kan jo selvfølgelig også være at hun lo av meg fordi førstetonen min fortsatt ikke er høy nok, eller noe. Men siden det var en så fin dag, så valgte jeg å tolke smilet dit hen at hun var fornøyd med verbvalget mitt.

Så satte jeg meg ute med kaffen og maten min. Og jeg satte meg frivillig i sola! Jeg lurer på om det er en konsekvens av høstens ankomst. Været var så ufattelig deilig. Dere aner ikke! Himmelen var blå, sola var ikke stekende, det var ikke klamt eller trykkende, og attpåtil hadde værgudene i sitt milde høsthumør slengt på en forfriskende bris! Jeg satt i nærheten av noen barbusker, så det lukta friskt av grantrær, og livet er faktisk en ganske så trivelig ting, er det ikke?

Så hang jeg enda litt til på biblioteket. Hvis noen er interessert i å vite det, så leste jeg om hva som gjorde det skandinaviserte pronomensystemet mer optimalt og levedyktig enn det nedarvede i gammel-/mellomengelsk. Funny.

Så (dette er det femte avsnittet jeg starter med så, men alle gode ting er fem, er de ikke?) dro jeg hjem, spiste, og stakk ut igjen for å møte en kineser for å guang jie. Jeg tror guang jie betyr noe sånn som henge rundt. Vi hang litt rundt OL-stadionene. Jeg synes det var et godt påfunn av henne å ta meg med dit. Aldri vært tett innpå fugleredet før. Det var veldig koselig å gå rundt der om kvelden. Mye liv. Også hørte jeg på at min kinesiske venninne skravla i vei om det ene og det andre. En gang i blant gikk det opp for henne at jeg er en usedvanlig dum utlending som må ha ting gruelig sakte inn med teskje. Så en sjelden gang visste jeg hva hun babla om. Også fikk jeg sagt en og annen setning på kinesisk også. Skjønt de fleste gangene jeg prøvde meg på å konstruere setninger på mer enn tre ord, ble hun så utålmodig at hun fullførte dem for meg.

Denne kinesiske venninna mi er hun fra supermarkedet. Ja, for en dag jeg gikk rundt på supermarkedet og var ekstra sur på meg selv for at jeg ikke får meg til å snakke mer kinesisk enn det som er absolutt livsnødvendig, kom hun bort til meg og lurte på om vi skulle være venner. Siden engelsken hennes er elendig, så sa jeg at det kunne vi godt. Så da gikk vi ut og spiste middag.

Koselig det.

Anbefaler alle å gå bort og spørre utlendinger på nærbutikken om man skal være venner og invitere dem ut på middag. Her har vi mye å lære av kineserne!

Før jeg gikk hjem om kvelden, gikk jeg innom en av nærbutikkene i blokkomplekset jeg bor i. Der satte jeg PepsiMax-en på disken, og jenta bak disken så på meg med ´har du ennå ikke lært deg at den koster tre kuai´-blikket og sa: ”San kuai”. Da jeg hadde funnet frem de tre lappene hun ville ha, smilte hun, pekte på pepsimaxen og sa, om jeg skjønte henne rett: ”Du liker virkelig den her, du!”. Det gav jeg henne rett i, og turde å spørre hvordan man egentlig sier Pepsi Max på kinesisk (nå har jeg skrevet pepsimax på tre forskjellige måter i ett avsnitt, kult ass, men du vet hva dom sier: Alle gode ting er tre). På kinesisk heter det BaiShiJiDu.

Vel hjemme igjen, gav Klara meg nyheten som VIRKELIG made my day!

Vi slipper placement-testen, som er helt håpløst vanskelig og får en til å føle seg som en tilbakestående dott av en hjernedød amøbe. Vi blir heller plassert i grupper ut i fra resultatene fra sommerskolen. Og da blir man kanskje plassert på et helt greit nivå. Problemet er bare det at jeg er litt redd for at tilbakestående dotter av noen hjernedøde amøber, som meg, kanskje ikke burde plasseres på et helt greit nivå…

Men siden jeg ikke gruer meg til noe skremmende testing, gleder jeg meg nesten til å se bøkene vi skal bruke i høst, og hvordan høstsemesteret vil utarte seg. Vel, i alle fall inntil jeg i en helt ny klasse får et skrekkelig spørsmål i timen, og i mangel av svar eller annen respons, på skikkelig hjernedød amøbe-vis klasker hodet i pulten og blir liggende der til læreren gir opp å få noe fornuftig ut av meg.

2 kommentarer:

Tins, 21 år sa...

Jeg ble litt skamfull da jeg ikke la merke til at du skrev Pepsi Max på tre forskjellige måter i ett avsnitt. Men jeg greide å se det da det stod at du hadde gjort det! Her i Hamar er det valgkamp (jeg har sett Erna Solberg, Jensern, Busterud, Kristel Meyer og veeldig mange lokalpolitikere på èn uke). Også skal de stenge englebutikken. Jeg kjøpte en ganske unødvendig engleting på tilbud til deg, nå kan du glede deg til jul.
Lurer du på når jeg skal blogge igjen? Det gjør jeg òg...

Tins, 21 år sa...

Hahaha det ser ut som i forrige kommentar at jeg tror at Busterud og Kristel Meyer ikke er lokalpolitikere :D Jeg måtte bare si det sånn at ingen tror at jeg tror det.