lørdag, desember 25, 2010

Panda+julekjole=blogginnlegg

Julekomaen inntraff som forventet, men det er ikke det som er hovedårsaken til at jeg ikke gikk bananas med hyppige blogg-oppdateringer etter at jeg åpnet luke 14. Nei, problemet lå ikke der. Problemet oppstod da mamma og pappa begynte å mase om at de var lei av at jeg alltid satt med dataen min på kjøkkenbordet. De hadde plutselig fått for seg at vi skulle bruke det bordet til andre ting, som for eksempel spising og matlaging. Gud så rare de er. Så jeg tok mot til meg, gikk opp på rommet mitt, skjøv til side og reorganiserte rotet på skrivepulten min. Det gikk enklere enn forventet. Det som virkelig stakk kjepper i hjulene var at det allerede var noen som hadde tatt plassen ved skrivepulten min:



Han der har fulgt etter meg fra Kina. Jeg var faktisk ikke særlig interessert i å la han oppta halve kofferten min, men så var det bare det at han var så billig, og at han er det eneste jeg har klart å prute ned til en akseptabel sum. Sannsynligvis fordi det lyste av øynene mine at jeg ikke var interessert i å kjøpe en megabamse for å dra den med meg rundt halve jorda, så dama skjønte at den eneste måten hun kunne få noe ut av meg, var hvis profitten hennes ble ufattelig liten. Så da hun spurte hva jeg var villig til å betale, sa jeg ”30”, og plutselig var han min.

Og der sitter han…


What to do? What to do?

Det var vel bare å begynne godsnakkinga det. Jeg har faktisk smiska og forsøkt å bli hans fortrolige i over én uke nå. Det har lyktes til slutt.

Vi har faktisk blitt hjertevenner:


Så nå sitter vi her sammen for å blogge litt. Jeg tenkte jeg skulle påpeke hvor heldig jeg er som har så liten slekt.



Og det gjorde jeg med et par digresjoner som til sammen fylte én side i Word. Så fikk jeg den gode ideen å lese det jeg hadde skrevet, og da skjønte jeg at om jeg la ut det jeg hadde skrevet, ville dette bli det teiteste og kjedeligste blogginnlegget i manns minne. Derfor trykket jeg Back Space. Og bestemte meg for å legge ut noe enda teitere.

Nemlig et bilde av meg som har stasa meg opp for det lille jeg har av slekt, på julaften. Jeg har nemlig en nydelig kjole, som jeg har anledning til å bruke kun én gang i året.



Og jeg som har gått rundt hele livet og trodd jeg var stygg lissom! Og når jeg endelig finner ut at jeg ikke er så ille, så er det bare broren, mamman, pappan, bestemoren og bestefaren som får muligheten til å innse det samme. Etter å ha sminka meg, rakna to strømpebukser mens jeg forsøkte å ta dem på og iført meg høye hæler som gjør at jeg ikke lenger er overlegen bestemors bevegelsestempo, slår det meg hvert år hvor unødvendig hele pynteritualet er siden menneskene jeg er sammen med på julaften, er de eneste jeg er sikker på er akkurat like glad i meg samme hvordan jeg ser ut.

What a waste of beauty!

Så da er det bare å håpe at flest mulig mennesker roter seg inn på bloggen min og i likhet med meg og besteforeldrene mine konstaterer at jeg er vakker!

Neida, jeg har ikke begynt å tro at jeg er noe, i alle fall ikke pen. Jeg vet at jeg egentlig er Blinderns, kanskje til og med verdens, gråeste, sånn skikkelig kommunegråe, mus, og det sier IKKE lite. Men når jeg har på meg den magiske kjolen, kan jeg også være fin :) Forresten er det ingen grunn til å uroe seg, jeg holder meg til å bruke den denne ene gangen i året så alle andre slipper å være redd for å være Blinderns gråeste mus ;)

Men da gjenstår det bare for den pene damen på bildet å ønske alle en riktig god jul!

tirsdag, desember 14, 2010

Kranglet med kalenderluke 14

Klokka er halv tre, og dagens mest berettelsesverdige hendelse er at jeg slet veldig med åpne luke nummer 14 i julekalenderen min. Jeg tror det tyder på at jeg er i ferd med å gå inn i sånn julekoma, og jeg tenker at det nesten hadde vært morsommere å ha flere eksamener. Hadde det ikke vært for at eksamenene skulle vurderes med sånn skummel karakter, ville det jo bare vært morsomt å ha flere.

Eidsivatings eldre kristenrett, som jeg fordypa meg i rett før julekoma-tilstanden inntraff, er faktisk riktig så festlig lesning. Den tar ganske grundig for seg hvordan man skal ta seg av nyfødte barn. I avsnittet Om vanskapninger står det at disse skal få leve opp. Derimot misfostre, som det står ganske så uklart definert hva er, kan man begrave levende, eller i alle fall putte i et hull med en plate over og vente på at skal dø, så lenge man passer på at verken hunder eller ravner får tak i det. Om ikke annet, førte kristingen av Norge til at det ble litt system på den ugudelige barneutsettingen de hedenske vikingene drev med.

Så satt kristenretten enkelte begrensninger for seksuell utfoldelse. I avsnittet Ne kono ma fa står dette beskrevet. Ne kono ma fa, må vel på normalisert norrønt bli Ne konu má fá, yngre norrøn uttale: Ne kånu må få, og enda morsommere med islandsk uttale: Ne kånu mao fao! Altså når man ikke får kona... Avsnittet går som følger (jeg skriver av en eksisterende oversettelse, og gidder ikke oppgi kilde bare for å benytte meg av de frihetene jeg føler jeg kan ta meg når ingen skal sette karakter på meg og fordi at jeg ikke husker navnet på oversetter):

Ingen skal ha samleie i de tre ukene som er nest før jul, og ikke før åttende dag, og ikke de tre ukene som er nest før Jonsmesse, og ikke tre uker før mikkelsmesse.
Ikke to uker før sjuukersfasten.
Gjør han det: 6 øre til biskopen
I langfasten, da er boten tre merker.
Men hvis en mann ligger med en kvinne når det er 3-øresdag om morgenen etter, da er det 3 øre i bot, og det skal biskopen ha.


Jeg synes dagens adventstradisjoner med sjokoladekalender er hakket vassere. Ikke for at jeg sexer så mye rundt at det gjør noe. Men jeg er likevel større tilhenger av sjokoladekalendre.

Visse begrensinger er det også i matveien. Hester og hunder var ikke kirken begeistret for at man spiste:

Men hvis en mann går seg vill ute i skogen, hvis han har gått i sju dager og sju netter, og hvis en hund følger han, da skal han før ete hunden enn hunden eter han.
Men hvis han treffer på en hest, da skal han før ete hesten enn sulte lenger.


Gulatingsloven har også et spesifikt forbud mot å spise kjøtt av dyr som mennesker har hatt seksuell omgang med. Eidsivatings kristenrett har ikke et slikt forbud, så vidt jeg har sett, og jeg lurer på om det kan ha vært tillatt i Eidsivatings lagdømme, eller om det rett og slett ikke var så vanlig å ha sex med dyrene sine her i området.

Ellers er Om blodskam verdt å ta en titt på:

Det er 17 kvinner som en mann blir ubotemann av, hvis han ligger med dem, eller gifter seg med dem. En er mor, den andre datter, den tredje søster, 4 er sønnedatter, 5 datterdatter, 6 brordatter, 7 søsterdatter, 8. Stemor, 9. Sønnekone, 10 brorkone, 11. Stedatter, 12. Mor til en manns kone, 13. Er søster til en manns kone, 14. Farmor, 15. Morsøster, 16. Farmor, 17. Mormor.

Nummer 14 skulle vært farsøster, men avskriveren som står bak den oversatte teksten slurvet litt der. Lurer på om noen slapp unna straff etter samleie med tanta si på grunn av slurvinga. I alle fall er straffen for å ligge med disse kvinnene egentlig:

Den mannnen som ligger med en av disse, han har forbrutt gods og fred, land og løsøre, han skal fare til hedensk land og aldri komme der det er kristne mennesker.

Tja, det var de groteske utdragene fra Eidsivatings eldre kristenrett jeg følte jeg måtte dele med verden. Det måtte liksom ut, så jeg ikke blir traumatisert av bilder av 1200-tallets bønder som blir sendt til hedensk land for å ha ligget med mormora si eller spist kjøtt av hunden han hadde seksuell omgang med.

ÆSJ! Og fy!

Ellers er det ikke så mye mer jeg har å dele med verden for tiden. Sent i går klarte jeg å surre meg hjem til Hamar. Det var av nødvendighet for gartneriet i vinduskarmen, som jeg tidligere trodde jeg skulle slite med å holde liv i, har tatt helt av. Juleblomsten jeg fikk av mamma bare vokser og vokser og det var ikke plass til meg der lenger. Når jeg satt på kjøkkenet, angrep den meg i tide og utide fordi hodet dens har blitt for stort til at den klarer å holde det oppe. Dunk, dunk.



Så jeg rømte fra de ville tilstandene.

Og om jeg ikke faller for dypt inn i julekomaen, kommer det sikkert snart et nytt innlegg. Jeg må jo nesten skrive det obligatoriske blogginnlegget om jula. Enten om de kristne aspektene ved den, om alle menneskene som ikke har en fin jul, om julestresset, barndommens jul eller om hvor flink man har vært til å kjøpe julegaver. Sistnevnte er jeg ikke. Jeg har kjøpt tre da. Og følte jeg var godt i gang før jeg kom på at de tre jeg hadde kjøpt til, også hadde bursdag på denne tiden av året, og at jeg altså må kjøpe enda en gave til hver av dem. Men jeg har heldigvis ikke så mange venner og derfor heller ikke så mange å kjøpe gaver til, så julepanikken har ennå ikke grepet meg.

I fjor ble juleinnlegget mitt et ganske krast utspill mot dorullnisser og juleverksted om jeg ikke husker feil. Nei, det gjør jeg ikke, jeg sjekket arkivet for å se om fjorårets juleinnlegg var noe å lenke til, og det var det fader meg. Jeg er dødsvittig! Alle andre som i likhet med meg har masser av tid til rådighet, burde lese dette: http://udduddudda.blogspot.com/2009_12_01_archive.html

Hva skal jeg lange ut mot i år?

mandag, desember 06, 2010

Min første forelskelse?

Ferdig med kinesiskeksamen. Vet ikke helt hva jeg synes om det. Oppgavene var ikke så ille, men jeg har en følelse av at besvarelsen min bærer preg av den iherdige drakampen jeg hadde med eksamensvakta klokka ett og manglende gjennomlesing. Er redd det kan være masse slurvefeil... :S

Jeg løp selvfølgelig så fort jeg kunne ut av eksamenlokalet etter drakampen, som jeg tapte, og inn på datarommet for å hive meg over hjemmeeksamen i Norrøn tekst som ble lagt ut klokka ett. Og så løp jeg innom biblioteket på vei hjem og skulle jobbe som en gærning fra det sekundet jeg falt utmattet over dørstokken. Men det skjedde ikke. Altså fallinga over dørstokken skjedde, men så ble jeg bare liggende der. Også plutselig var jeg på facebook. Jeg hadde tenkt til å skrive en ironisk kommentar om hvor latterlig det var med tegneseriefigur-opplegget og at jeg ikke hadde tenkt til å gi etter for presset.

Men så begynte jeg å tenke på hvilken tegneseriefigur jeg ville valgt. Også kom jeg på Esmeralda, o så vakre Esmeralda!

Også klarte jeg ikke få henne ut av tankene. Også begynte jeg å glane på bilder av henne på nettet. Også var plutselig ett av dem profilbildet mitt. Og jeg synes det er heerlig! Jeg har alltid ønsket å være Esmeralda. Jeg tror faktisk seriøst jeg var forelska i Esmeralda en periode da jeg var liten. Det er helt seriøst, med hånda på hjertet!

Er hun ikke nydelig?







Også er det sexy med litt temperament:



Dessuten er det jo en kjensgjerning at jeg liker folk med geiter:



Men en advarsel til alle som har sansen for Esmeralda og Ringeren i Notre Dame: Ikke les boka!

Den er ufattelig trist.



Det er ikke bare jeg som sliter med kjærligheten for å si det sånn! Neste gang jeg skal forelske meg, skal jeg forsøke å forelske meg i noen litt mer oppnåelig enn en Walt Disney-figur...

Det burde jo gå an.

fredag, desember 03, 2010

Innlegg nr 150 handler ikke om hvor dårlig jeg er til å skifte lyspærer



Siden jeg har funnet ut at jeg skal blogge regelmessig igjen, og siden jeg ikke har tid til å skrive noe siden jeg skal lære meg kinesisk i løpet av helga, slenger jeg ut et bilde som fascinerte meg da jeg tok det. Fader, er´e mulig å ta et kulere bilde med dataen sin??? Jeg bare spør! Da jeg så det, tenkte jeg: JESS, der har vi den perfekte illustrasjonen til den gangen jeg kommer på at jeg skal skrive et blogginnlegg om hvor elendig jeg er til å skifte lyspærer. Men jeg er jo ikke elendig til å skifte lyspærer... Det er jo helt greit å skifte lyspærer. Og selv om bildet jo bare skriker: O MAH GAHD, hun der vet ikke at man må skru av lyset før man bytter pæra... AOTSJJJ! Så er det ikke tilfellet... Jeg vet det. Jeg har faktisk skiftet lyspærer. Jeg tror jeg kan skifte sikringer også, men det har jeg aldri gjort. Mamma har nemlig vist meg hvordan det gjøres opptil flere ganger. Jeg tror hun hadde tatt det ganske hardt om jeg ikke hadde klart å skifte sikringer. Det hadde tydet på at jeg var dum, blond, feminin, hjelpesløs og undertrykt. Dessuten jobbet farfar i e-verket helt til han falt ned fra toppen av en råtten strømstolpe. Ja, det gikk bra. Eller det gikk greit etterhvert. Han kom i alle fall hjem fra sykehuset sånn ca. da jeg ble født. Og i høst skjøt han en elg! Altså han har skutt mange elger siden jeg ble født, men jeg er veldig stolt av at han faktisk fortsatt gjør det når han blir 80 til våren (for han blir det?). Uansett, poeng: Bestefar ville skammet seg om jeg ikke visste hvordan man skiftet sikringer. Jeg ville vært en skam for hele familien om jeg ikke visste hvordan man gjorde det! De hadde sikkert benektet enhver form for slektskap med meg...

Hjelp, tenk om sikringa går nå da, noe som ikke er så himla usannsynlig siden det er kaldt og jeg bruker mye strøm, og det viser seg at jeg ikke vet hvordan jeg skifter sikringa i praksis... Bank i bordet!

Også er det ikke helt sant at jeg er flink til å skifte sikringer uansett. Jeg klarer å gjøre det. Men jeg er veldig dårlig på å få det gjort. Jeg tror faktisk aldri alle lyspærene på badet har lyst mens jeg har bodd her...Ehh... Ja, det er derfor jeg sminker meg så rart. Den ene hadde gått da vi flytta inn. Den andre vet jeg ikke når gikk. Den lyser ikke nå i alle fall. Men jeg har en følelse av at jeg vil merke det når den neste og altså siste går. Da får jeg bruk for mine lyspæreskifteskillzzz.

Ja, jeg vet det ikke er noe å være stolt over, å kunne skifte lyspærer. Men svenskene kan det jo ikke, ifølge vitsene, og hvordan er det med blondinene? Egentlig mistenker jeg at de som ikke får til å skifte lyspærer egentlig bare later som. HALLO, JEG får det til!

Men det kunne jo vært interessant å bruke det som unnskyldning for å snakke med "gutta i tredje" som de kaller seg når de henger opp lapper i oppgangen med advarsler om festene de skal ha.



Hei, unnskyld, jeg er blond, jeg smiler og har en chihuahua (unnskyld for at jeg henger ut den søte, rare rotta di, Tina;) ) og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal skifte lyspæra på badet... Og da får jeg ikke sminka meg....

Tror dere de hadde invitert meg på festene sine da?

Jeg hadde jo uansett ikke hatt tid til å joine dem på festene deres... Jeg må jo studere. Sånn apropos, det var den kinesisken som var grunnen til at jeg slang ut selv-om-det-ikke-stemmer,-ser-det-ut-som-Oda-ikke-kan-skifte-lyspærer-bildet for å slippe å bruke masse tid på å skrive et innlegg... Jaja... Det gikk som det gikk det der... Noen som er gira på å komme over å piske meg litt?

Og forresten, ikke spør hvorfor jeg kom på å ta det der selv-om-det-ikke-stemmer,-ser-det-ut-som-Oda-ikke-kan-skifte-lyspærer-bildet.