lørdag, mars 28, 2009

Odontolog Oda Odden

Ser det ikke bra ut? Jeg har funnet ut hva jeg skal studere, nemlig Odontologi. Altså, Oda skal bli tannlege, og på døra til tannlegekontoret mitt skal jeg ha et skilt der det står Odontolog Oda Odden.

Selvfølgelig er ikke det morsomme ordet Odontolog den eneste grunnen til at jeg plutselig har skjønt hvilket yrke som er mitt kall. Neida, det er flere gode grunner til å bli tannlege.

På torsdag var jeg nemlig hos tannlegen. Jeg hadde utsatt å bestille time i et par evigheter. Det er liksom noe som er litt vanskelig selv å ta initiativet til. Man ber ikke om å få ha det vondt og ydmykende. Det er generelt et prinsipp jeg har, men akkurat i dette tilfellet så måtte jeg få meg til å bestille tannlegetime. Ikke bare fordi det lønner seg å sjekke tennene sine en gang i blant, men også fordi man bare betaler 25% av egentlig pris ut det året man fyller 20. Ja, så jeg klarte til slutt å ringe og be om å bli torturert og ydmyket. Jeg gruet meg som en unge. Ikke primært fordi jeg var redd de måtte borre, neida, så pinglete er jeg ikke. Mest gruet jeg meg til ydmykelsen. Tannpleierne som ser stygt på meg, snakker nedlatende til meg og tar for gitt at jeg ikke gjør annet enn å drikke brus dagen lang. Man føler seg aldri så liten og stygg som man gjør hos tannlegen. De tar helt kontroll, kjører deg opp og ned i stolen, tvinger deg til å åpne munnen og stapper den full med torturredskaper. Også skrur de på verdens mest avslørende lys og kjører et speil ned i trynet på deg, så du ser det grufulle, forpinte uttrykket ditt.

Og mens du sitter skrekkslått og lenket til stolen, så snakker de stygt til deg. Drar deg ned alt de kan uten at du får muligheten til å forsvare deg. I alle fall ikke verbalt, for munnen er jo full av diverse torturredskaper.

Ja, så hvorfor var det jeg fikk for meg at jeg ville bli tannlege. Nei, det er ikke fordi jeg er sadist. Jeg har nemlig forandret syn på tannleger.

Da jeg kom dit på torsdag, smilte tannpleieren til meg. Og smilet så ikke ut som det ”haha, din drittunge, nå skal vi pine deg!”-smilet, som jeg husket så godt. Neida, det var et ganske ærlig smil. ”Hei Oda!” Sier hun. Jeg smiler utrolig usikkert tilbake, hva er dette? ”Du har vært i Kina, du, Oda!” Oj, hvordan vet hun det? Husker hun meg? Gjorde de syreskadde tennene mine så stort inntrykk? Dataen, ja, de har det sikkert i datasystemene sine. ”Oda, født 1. mai 1989, operert ut visdomstann nede til høyre (ja, en veldig smertefull operasjon, grøss), har syreskadde tenner og vært ett år i Kina.” Dét står det sikkert på dataen når de skriver inn navn og fødselsdato. ”Hvordan var det i Kina?” Oj, hun er interessert også, og hun smiler fortsatt. Så jeg smiler litt sikrere enn tidligere, og begynner å snakke om Kina. Jeg er sikker på at vi snakket i ti minutter før hun tvang meg ned i stolen. Og da fortsatte hun å snakke. Mens hun stappet munnen min full av spyttsugere og andre torturredskaper, holdt tannpleieren selv en lang monolog om hvordan jeg hadde i Kina. Hun følte nok egentlig at jeg fortalte masse om hvordan jeg hadde det, selv om det bare var hennes egne antakelser, som jeg ikke hadde noen mulighet til å rette på, eller nyansere.

Tenk så herlig! Tenk dere å være tannlege da, få lov til å snakke umotsagt og uforstyrret så lenge, med så mange pasienter! Der har du drømmeyrket mitt! Det aller beste er at man kan tvinge dem til å være enige med seg. Man kan stå der klar med boret: ”Ja, nikk om du er enig i det jeg sier!” Også må de bare nikke fordi de er redd du skal bore i feil tann eller bore ut øyet deres. Mohahahahaha!

Også kan man ta hevn for alle de ydmykelsene tannleger har utsatt en for siden man fikk sine første melketenner! Ja vel, der kom den lille sadisten i meg frem likevel.

Dessuten kan man sikkert få rabatt hos de andre tannlegene på tannlegekontoret. Og da kan man få fiksa så mye man vil på tennene sine når man vil. Da kan man jo drikke så mye appelsinjus og sitronbrus man bare lyster!

Ja, for når man har så stygge tenner som jeg har, så vil man gjerne ha fikset litt på dem. For noen år siden fant tannpleieren på at hun skulle fikse litt på fortennene mine, siden de var blitt mindre. Så da bygget hun litt på dem, hun la på noe gul guffe. Det var visst det hviteste hun hadde, men det var fortsatt mye gulere enn tennene mine. Jeg husker jeg tenkte inni meg at hun bare hadde latt som hun ikke fant noe hvitere fordi hun ønsket at jeg skulle straffes for all den jus- og brusdrikkinga jeg bedrev.

Den gule greia hun brukte til å bygge opp tennene mine med har jeg hatt en drøm om å få skiftet ut. Jeg tenkte jeg skulle ta det opp med henne når hun begynte å inspisere de stygge fortennene mine og kjefte på meg.

Men plutselig var hun ferdig. Null hull, sa hun. Hun snakket fortsatt begeistret om Kina, og at når jeg hadde klart å være der et år, så kunne jeg jo klare alt! Så satt jeg der i tannlegestolen, forvirret som bare det. Var hun glad i meg?

”Menne, skal du ikke se på fortennene mine og kjefte på meg fordi jeg drikker for mye brus?” måtte jeg bare spørre. Så da kjeftet hun litt på meg, og sa at jeg ikke skulle drikke jus eller brus, eller te med sitron eller sukker. Og siden hun ikke var fullt så stygg med meg som hun pleier å være, torde jeg spørre om tennene mine kanskje kunne gjøres litt finere. Hun fikk satt opp en time til meg dagen etter. Noen hadde avbestilt.

Den kvelden var jeg sikker på at jeg skulle bli tannlege. Det måtte være mitt kall. Meant to be, Odontolog Oda Odden, som får snakke så mye hun vil uten at noen kommer med innvendinger!

Vel, mitt forhold til tannleger endret seg enda en gang. Dagen etter fikk jeg igjen en koselig tannlege. Søt, liten dame. Jeg skal gjøre en lang historie kort, noe jeg ikke pleier å være verdensmester i, men jeg lå nå der og pintes, dette var faktisk relativt ubehagelig, ganske så lenge. Og da de var ferdige, eller rettere: når de hadde brukt opp all tiden de hadde satt av til meg. Hadde de bare fått fikset den ene tanna. De måtte sette opp en ny time i mai for at jeg skulle få fikset den andre. Også unnskyldte de at fargen de hadde valgt ikke var helt riktig. ”Det er ikke så lett å finne riktig farge på grunn av den HVITE misfarginga du har på tennene dine.” Den HVITE misfarginga, her er det virkelig noe jeg har misforstått. Jeg trodde poenget var at tenner skulle være hvite! Noen blir bare aldri fornøyde, så er tennene for gule og så er de for hvite!

Jeg var spent da jeg tittet i speilet. Litt engstelig fargen ikke var noe bedre enn den gamle. Men da jeg så i speilet var den fiksede tanna ganske så nydelig. Jeg tenkte at nå må jeg begynne å smile masse, eller i alle fall etter sjuende mai, når begge fortennene mine er blitt like nydelige! Inntil videre er det egentlig greit å holde kjeft, for den stygge, gule fargen på den ikke-fiksede tanna ble enda tydeligere når den ved siden av var så fin.

Vi kan jo si det sånn at dette irriterte meg. Det var generelt en litt negativ vårdag med snøstorm og gnagsår. Jeg begynte å se litt mer realistisk på min fremtid som tannlege. Det er nok både pros and cons med det òg. Jeg måtte hatt realfag for å bli tannlege. Jeg måtte skjønne hvorfor i all verden tenner kan bli for hvite. Ikke minst har jeg faktisk ikke noe lyst til å drive inni munnen til folk.

Munner er ekkelt!

Men hvem vet, om jeg fikk et veldig, veldig fint Odontolog Oda Odden skilt og skulle utvikle meg til å bli enda mer taletrengt enn jeg er i dag, og ikke minst finner ut at jeg er en skikkelig sadist, da kan nok tannlegeyrket vurderes.

---

Det var en veeeldig lang blogg om tannlegebesøk. Klokka er visst over elleve, på kvelden, og jeg hadde planlagt å gjøre MASSE historielekser i dag. Tror ikke jeg rekker så mye før jeg kaster inn håndkledet og legger meg. Wish me luck!

2 kommentarer:

Tina sa...

Sadist og snakke mye kanskje tannlege er noe for meg også???

Men det er skummelt å være hos tannlegen, ja! Man må helt og holdent stole på at de ikke skader deg ;D

Jeg tror den stygge tanndama helt klart ville straffe deg for syreskadene! Det ville jeg ha gjort hvis jeg var tannlege.

Men så har vi de gjen som er underlig positive. Det er virkelig underlig det der...

Jeg gleder meg til å se den hvite tanna di :) Men jeg synes virkelig du skal fokusere på at den hvite tanna synes bedre når den gule er ved siden av og ikke omvendt!

Munner er virkelig ekkelt!!! Men du vet vel at tenner som er veldig hvite noen ganger mangler emalje, og at det er derfor det ikke er bra?

Jeg synes absolutt du skal vurdere tannlegeyrket!

Ida SM sa...

Ja, hun første tannpleieren som gav deg gule tenner (ikke at jeg noen gang har tenkt over tennene dine o0) gjorde det nok bare for å være jævlig med deg, ja.
Men du har da fine tenner, Oda! Husker ikke at de ble gule. :S