tirsdag, desember 16, 2008

Avhengig?

Ja, det bare skjer gang på gang og bare enda en gang. Jeg må spille Winterbells bare én gang til. Det er det jeg gjør om dagen. Det er den eneste unnskyldningen jeg har for ikke å blogge, for jeg har masser av tid, noen som vil ha litt? Det mest meningsfulle jeg har funnet å bruke tiden min på i det siste, er å spille Winterbells. Det sier vel alt om hvor meningsløst livet mitt er for tiden:p Winterbells, også kalt kaninhoppespelet, går ut på å styre en kanin, som hopper fra bjelle til bjelle oppover i stjernehimmelen. Det snør, og spillet er akkompagnert av en veldig søt melodi. Spillet, som er utrolig julekoselig, er vanvittig vanedannende. Jeg begynner å bli engstelig. Er det normalt at man ikke klarer å rive seg løs fra spillet når telefonen ringer? Er det normalt at man bare skal spille én gang til, og blir sittende i tre timer? Er det ikke litt sykelig å bruke tre fjerdedeler av tiden man er på skolen, på å styre kaninen høyere og høyere opp i stjernehimmelen? Det er et helt hjernedødt spill. Det kan da ikke være bra å bli sittende oppe halve natta for å bevege langefingeren frem og tilbake over museplata?

Varsellampene mine begynte virkelig å blinke da jeg våknet av et mareritt om at akkurat i det jeg hadde fått 18.004.310 poeng (nåværende rekord 18.004.320), så fikk bjella jeg skulle lande på vinger, og begynte å fly rundt som en vill fugl. Jeg falt ned titusenvis av meter. Det gjorde vondt, bare ti poeng manglet!

Jeg drømmer altså til og med om Winterbells om natta, de få timene jeg klarer å sove. Ja, for det meste av tida ligger jeg våken i senga mi, og forbereder neste dags spilltaktikk:p Tenkinga, siden dette er et så hjernedødt spill, går i hovedsak ut på om det er verdt risken å gå inn for å ta alle fuglene jeg passerer. Fuglene beveger seg, er derfor vanskeligere å treffe, men de DOBLER den totale scoren du har på daværende tidspunkt!

Jeg ser det nå, jeg er i ferd med å bli spillegal. Jeg er ennå ikke sikker på om jeg gidder å forsøke å gjøre noe med det, for jeg har ikke noe bedre å ta meg til uansett. I am in desperate need of some action!

Så dette var en meningsløs oppdatering av bloggen om mitt meningsløse liv. Like fullt en oppdatering;) Og jeg har nesten holdt meg borte fra Winterbells hele tiden mens jeg har skrevet dette (mer presist har jeg bare spilt det sånn åtte ganger underveis:p), så noe godt førte oppdateringa med seg.

Jeg vurderer også å komme med en kort oppdatering om mitt stadig viktigere forhold til forskjellige boter, men tror kanskje det vil høres for tragisk ut:p

1 kommentar:

Ida SM sa...

Ok, Oda.. det er snart så jeg skriver deg inn på en avvendingsklinikk. Du er sykelig opptatt av det spillet, og det er faktisk ikke bra å drømme om sånt. Du må slutte med det spillet. :S