onsdag, april 30, 2008

Togtur i Shandong anbefales paa det varmeste

Overskrifta hoeres en smule ironisk ut siden det i overigaar doede minst 66 personer fordi de gjorde nettopp det og at underskrevede nettopp har tilbrakt 16 timer paa hard seat. Jeg vil likevel si jeg har forstaaelse for at reisehaandboekene ikke anbefaler hard seat og reaksjonen til de kineserne som fikk vite at vi skulle reise paa en saa primitiv maate. For det var primitivt, det kan knapt reises i tog paa en verre maate antar jeg. Vi satt ved siden av doen, saa det stinket, men vi hadde likevel ikke fordelen av aa kunne komme oss fort paa do, for aa komme seg fra setene vaare til dodoera kalles en umulighet. Mellom dodoera og osss satt og stod det saa mange mennesker at de ikke kunne flytte seg, de var stappet saa tett sammen som det overhode var mulig. Vi var heldig vi hadde vaare plassbilletter, og vaare seter, men vi valgte aa dele to seter, siden Gabi skulle sitte et stykke unna oss og det allerede satt tre kinesiske jenter paa setet hennes. Vi satt skift paa Alex koffert (som egentlig er Fannys koffert). Vi sov ikke mye, det var varmt, og alle roeyka, men vi bestemte oss med en gang vi kom inn paa toget at dette bare var sjarmant! Vi var veldig usikre paa hvor lenge vi kom til aa beholde denne innstillingen, men vi var veldig bestemte paa aa bevise Landy (kinesisk laereren vaar som fikk et alvorlig sjokk da hun saa hard seat billettene vaare) at vi kan klare dette! Jeg blir fortsatt mobbet fordi jeg med bestemt blikk satt og hyttet med neven etter tre timer mens Jeg sa: "This is charming, and it will still be after three hours, reaaaally CHARMING!" Saa med den innstillingen kom vi oss gjennom natten, uten soevn. Paa morgenkvisten begynte folk aa forlate toget, mens vi kjoerte videre, troettere og troettere. Shandong er en vakker provins, med vakre fjell, saa troett som vi var pekte vi ut av vinduet "A MOUNTAAAIN!" Kineserne overfor oss fortalte oss at det var Tai Shan, veldig vakkert.

Litt senere pekte Gabi ut av vinduet: "Oj, se saa mange fine biler!" Det var saapass nevneverdig siden det var midt ute paa den kinesiske landsbygda. Jeg ser ut av vinduet, og begynner og hyle og skrike for aa faa alle til aa se fort, for etter de fine bilene, saa kjoerte vi forbi togvogner som laa oppned i groefta. Wow, vi saa faktisk toget som har vaert paa nyhetene verden rundt, det var vaar linje. Det var nesten litt stort, og vi var paa vei ned i sekken for aa finne kameraet og ta bilde som de turistene vi var. Vi tok oss i det. Vi begynner aa bli kinesiske, vi tenker ikke lenger over at det hele er en voldsom tragedie og at hele 66 mennesker doede. Kinesere ser ikke paa saanne ting paa samme maaten som oss, da Gabi fortalte vertsforeldrene sine om ulykken saa sa de bare 66 mennesker, jaja, kina har da saa mange mennesker... Og 24 timer etter ulykken er likene fjernet og togene kjoerer forbi paa samme linje. Kinesere er effektive! Jeg tror vi som satt i toget syntes det var litt rart. Her vi er naa doede det 66 mennesker for et doegn siden. De doede fordi de kjoerte tog paa akkurat samme maaten som oss paa akkurat samme stedet. Litt ekkelt, spesielt naar vi tenker paa at Alex proevde aa overtale meg og Gabi til aa ta toget et doegn tideligere.

Det var heldigvis ikke vi som var uheldige, og vi er naa lykkelige i Shandong. Gabi og Alex har plassert meg paa en internettrestaurant mens de driver med bursdagsplanlegging for meg. Egentlig tror jeg de synes jeg har vaert her litt for lenge naa, saa jeg tror jeg faar returnere til hotellet vaart, som er fantastisk, og har berlinerpoplene paa svensk! Og i gaar saa kjoepte jeg igjen en norsk film her i Kina, nemlig en Varg Veum-film!

Saa naa er alt bra, men vi har desverre ikke faatt billettene hjem ennaa, men de skal vaere hard seat, vi skal bevise for Landy at den primitive togturen ikke var for hardt for oss, vi er sterke jenter!!!! WOHOOO!!

2 kommentarer:

Tins sa...

Her var det dårlig med kommentarer! Men bedre sent enn aldri sier nå jeg.
Hvorfor reiste dere til den derre byen på hard seat? Kanskje jeg får svar på det i neste innlegg, eller kanskje du har informert om det alt...

Udda sa...

Hmm... Fordi det var billig. Og fordi vi hadde lyst til å leke backpackere. Og fordi vi ikke ville ha det noe bedre enn de vanlige kineserne.