søndag, september 23, 2007

Tredoblet rekord og annet nytt fra Kina

I dag har jeg vært i Xuchang i en måned (altså fire uker), og det er egentlig ganske utrolig. Jeg har gått på skole her i tre uker, og prestert noe jeg virkelig aldri hadde trodd at jeg skulle klare, å komme tidsnok på skolen HVER dag i tre uker. Jeg har med det tredoblet fjorårets rekord, hvor jeg klarte å rekke skolen hver dag i 1 uke. Tredobling er absolutt ikke dårlig, men det skal bli mer imponerende, for jeg skal klare HELE året uten en eneste forsentkomning på skolen… Jeg tror det kan gå, selv om jeg står opp litt og litt senere for hver dag som går, og nå står opp bare en time før skolestart. Skolen, den blir i grunn bare kjedeligere og kjedeligere, og jeg forstår mindre og mindre. Viljen til å forstå, og late som jeg forstår, er såpass borte at jeg ikke alltid gidder å finne frem riktig bok til riktig time. Derimot har jeg konstant en eller annen morsom bok på norsk eller engelsk på pulten. For de fire første timene hver dag bruker jeg til å lese. Egentlig bare tre av de fire første, for jeg er fortsatt litt med i engelsken. Det hender engelsken er ganske underholdende, som da engelsklæreren lærte hele klassa å si ”luuf”, det er så vidt jeg forstod det kineserne kaller det engelske ordet for tak. Men jeg tror nok jeg i forrige uke lærte mer engelsk av Harry Potter-boka enn engelsktimene. For nå har jeg endelig fått lest den siste boka, og den ble så altfor fort ferdig. Jeg syntes den var overraskende bra, og på slutten var det nesten umulig å holde igjen tårene, hadde det ikke vært for at jeg satt midt i ett klasserom (OK, bak, men midt på bakerste rekka da) med 70 mennesker rundt meg så hadde jeg storhulka. Ikke mer Harry Potter…

Populariteten min på skolen har dalt litt, men det er egentlig bare deilig. Det kan bli litt mye av det gode i blant. Det dumme er at det er så mye lettere å få kontakt med de gale guttene enn jentene. Jenta som sitter ved siden av meg har jeg fått litt kontakt med, men hun så godt som nekter å snakke engelsk, så det blir altså ikke noe særlig dype samtaler mellom oss, for å si det sånn… Dessuten heter hun MenGe, og MenGe uttales noe sånn som møngø (med fjerde tonen på møn og første på gø), og jeg kan bare ikke å si navnet hennes, for jeg føler bare at jeg kaller henne mongo.

Vel, etter fire timer fordypet i en eller annen interessant bok (i hvert fall en bok som er mer interessant enn matte på kinesisk), så er det to timers pause. Jeg sykler hjem fra skolen med min vertssøster bakpå, og hjemme så lager vi noe slags rar, kinesisk lunsjmat (noen som la merke til at jeg kalte det hjemme?). Ten to two, så er avtalen å møte Gabi for å sykle til kinesisk undervisningen, men det har ennå ikke skjedd at begge to har møtt opp før to. Gabi er faktisk mer og oftere forsinket enn meg! (Hun har til og med kommet for sent på skolen sin, bad student, men hun fikk ikke noe punishment, skuffende…)

Kinesiskundervisning har vi i to timer, og vi har forskjellige lærere de forskjellige dagene. Jeg har egentlig ikke fått helt oversikten over dem. Jeg vet bare at favorittene mine er de to som kan engelsk! Da hender det at man faktisk lærer noe. De som ikke snakker engelsk bryr seg ikke noe om at vi kan nesten ikke noe kinesisk og skravler i vei i ett kjør. Noen ganger prøver de å forklare meningen av et bestemt ord, og det blir gjerne en morsom mimekonkurranse, og det har endt opp med at vi har trodd at ordet for gress betyr mygg. Ikke aner jeg hvordan det gikk til…

På torsdager har vi ikke kinesiskundervisning, for da har vi kalligrafi:P Det fungerer på den måten at vi drar til en barneskole, og har kalligrafi sammen med noen unger som ikke er interessert i noe annet enn håret mitt. Vi blir i det hele tatt omringet i det vi kommer til skolen. All aktivitet stopper opp, og alle stirrer, og peker. Og en gang i blant så kommer det en gutt løpende hopper opp, tar på håret mitt og løper leende tilbake til vennene sine. Uff, det er noe av det verste altså, for ALLE stirrer, og ler, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Ikke at kalligrafien er noe morsommere da, egentlig. For det er såå kjedelig, og det blir bare ikke fine kinesiske tegn samme hva jeg gjør. Det gjør meg alltid sint…

Etter kinesiskundervisninga eller kalligrafien så har jeg det alltid koselig med Gabi og Mikko. Noen dager går vi i butikker for å kjøpe noe vi trenger eller bare for å se, andre dager går vi og drikker kaffe for å ha et sted å sitte og snakke og i blant tenker vi at vi skal komme oss tidlig hjemme og gjøre kinesiskleksene våre eller annet vi trenger å gjøre. Det går sjelden bra å komme oss fort hjem for meg og Gabi, og vi ender alltid opp med å bli sittende å prate utenfor den lille butikken eller stående utenfor blokkene vi bor i.

Hjemme igjen er det mye som skal gjøres. For eksempel så vasker ikke kinesere undertøy i vaskemaskin, faktisk kun bukser, så jeg håndvasker alt undertøyet mitt og topper og singleter og sånn. Og det er så kjedelig… Jeg bruker vaskebrett da, og det gjorde det jo litt underholdende og spennende i starten, men nå er lei av å gnukke sokker… Og så prøver jeg å holde kontakten med Norge og gjøre lekser. Egentlig burde jeg ha lagt mye mer arbeid i leksene, men når jeg er hjemme så blir det liksom sånn at jeg prioriterer internett, avslapning og sånn fremfor pugging av kinesisketegn, men det er vel sikkert bare naturlig tipper jeg. Det var jo sånn med leksene i Norge og.

Så har jeg jo helger da, i motsetning til mine kinesiske klassekamerater så har jeg til og med fri i helgene. Ofte prøver jeg å finne på noe med klassekameratene i helgene, eller de prøver i hvert fall å finne på noe med meg, men siden de nesten ikke har fri, og vertsfamilien min aldri kan fortelle meg hva de skal gjøre før de gjør det, så blir det litt i overkant vanskelig. Så i helga spiser jeg mat, med masse mennesker, blir dratt med rundt og noen ganger finner jeg på noe med Mikko og Gabi. På lørdager har vi wushu, og det er kjempegøy. Også får jeg også besøk av jenter på min egen alder som kjenner familien i helgene. Min favoritt blant dem er ChengYing, som er en av jentene som jeg møtte i Youzhou. Hun må jeg fortelle mer om senere, stakkars menneske, og det er mye jeg må fortelle mer om senere altså. Minn meg på at jeg må skrive om ChengYing, om kinesisk mattradisjoner, McDonalds, de vestlige kafeene og alt mulig annet rart som jeg ikke orker gå mer inn på akkurat nå, men gjerne vil fortelle om.

Jeg møtte en hvit mann da. Han er også det eneste hvite menneske jeg har sett, bortsett fra Gabi og Miko, den siste måneden. Mannen hadde skjegg, og han kom fra Canada. Han var kjempekoselig og underviste i engelsk på et eller annet universitet. Jeg ble skikkelig glad av å møte mannen jeg, hadde aldri trodd at det skulle glede meg sånn å møte en canadier, bare fordi jeg følte at vi kom fra samme del av verden. Det gjør vi jo egentlig ikke en gang, men det er helt vilt, det var som om jeg skulle møtt noen fra Hamar liksom. Han sa at han visste om to amerikanere som bodde i Xuchang, så til sammen visste vi om 6 hvite mennesker som for tiden bor i området. Det er egentlig ganske få.

Men så kommer det jo en til. Fortalte jeg at Adrian blir omplassert. Han likte seg ikke så godt i Sør-Kina, og fikk en skummel øyeinfeksjon og masse rart, så han fikk overtalt STS til å omplassere han. Så vi ønsker Frenchie velkommen til Xuchang. For de som ikke husker det så var Adrian den litt sossete, franske technodiggeren med et godt øye til Madeleine, selv om han hadde kjæreste i Frankrike. Jeg tror det blir mer moro her med Adrian, for han lager mye gøy, men hmm… jeg vet ikke helt om han er favorittmennesket mitt her på denne jorden. Han skal gå i samme klasse som meg, tror jeg.

Så har vi snart høstferie, eller i hvert fall fri en uke eller noe, fordi Kina har nasjonaldag. Og i ferien, den første oktober, så skal utvekslingsstudentene i Xuchang på overnattingstur til en by kalt Kaifeng. Det tror jeg blir skikkelig gøy!

I kveld spiller de Norge mot Kina i fotball VM for damer, eller hva det kalles. Er kjempespent på resultatet der!

Men det var nok for denne gang tror jeg. Babaj!

1 kommentar:

Oda T. sa...

leste ferdig harry potter i sommer jeg :'( (ende opp nesten sånn jeg hadde forestilt meg! :P)

Så matte er ikke gøy nei;) hehe matte er sykt kjedlig (uansett språk!) men kalligrafi er sikkelig gøy!!:D vi hadde det i skrift frem til jul i fjor (skulle hatt det hele året:P)

å det med håret ditt... du kunne prøvd å farge det rosa eller grønt elns :P

men må gratulere! 3 uker uten en eneste forsent komming er bra ;D