tirsdag, september 04, 2007

Første hverdag

Gjett hvem som satt i klasserommet sitt på ShiYan High School ti minutter før skolestart? Det er opp til hver enkelt om de vil tro på det jeg forteller nå, men uansett hvor vanvittig det høres ut, så var det meg. Ti minutter før skolestart, med mine 70 kinesiske klassekamerater stående nysgjerrig rundt meg, satt jeg der i tide. Og det har jeg tenkt til å fortsette med, jeg skal være tidsnok på skolen i år, samme hva… For det er viktig, alle har understreket det gang på gang: ”Don’t be late!”, og det som virkelig overbeviste meg var den påfølgende advarselen: ”The teacher will find ways to punish you, which you don’t will like!”. Så der satt jeg, klar for min nye hverdag.

Første time var engelsk. Vel, selv engelsken var vanskelig å forstå for jeg satt bakerst i det store klasserommet, og engelsklæreren hadde selvfølgelig den morsomme kinesiske aksenten, som ikke gjorde tingene lettere. Men likevel, i engelsktimene hadde jeg noe å drive med, og jeg tror kanskje jeg vil lære noe engelsk på skolen, og det trenger jeg, for engelsken min blir bare dårligere og dårligere og mer og mer chinglish for hver dag som går.

Den neste timen var matte, og jeg kjente igjen tegnene jeg så på tavla. JIPPI, tenkte jeg. Dette kan jeg kanskje klare å forstå noe av, for klassa er et år yngre enn meg, og denne matten skulle jeg egentlig sånn halvveis kunne. Men neida, det ene tallet etter det andre kom opp på tavla i en fykende fart, og mattelæreren snakket kinesisk i et tempo jeg aldri har hørt maken til. For å forstå hvor dum jeg følte meg i mattetimen, så kan de av bloggleserne mine som har hatt Willy i matte, forestille seg en Willy på speed som snakker kinesisk, og tenke seg hvor smart man føler seg. Hvis det var noen trøst så virket det ikke som klassekameratene mine forstod noe særlig heller. De sov på pultene sine, eller sendte meg lapper: ”Is it cold in Norway? Do you have any brothers or sisters? You are very beautiful, what’s your name? and so on…”

Jeg trodde i grunn at det hovedsaklig var på film man sendte lapper i timen, og jeg trodde absolutt ikke at de iherdige kinesiske studentene skulle bruke tiden sin på sånt. De overrasket meg generelt veldig mye, med å være mer bråkete og ufokuserte enn klassa mi i Norge.

Den neste timen forstod jeg ikke noe av. Jeg ble fortalt at det var politics/philosophy, men det kunne like gjerne vært et teoretisk salsakurs, for min del. Vel, da alle begynte å lese i bøkene sine forstod jeg en ting. Jeg bladde opp boka på første side, pekte på det første tegnet så på sidemannen min og sa REN. For det første tegnet i boka var tegnet for mennesket, og det var omtrent det jeg forstod den timen. Mens de andre leste satt jeg og telte hvor mange tegn jeg kjente igjen på side tre. Jeg kom ut av tellinga, og det i seg selv burde være et godt tegn, jeg tror jeg hadde rundt tretti tegn halvveis på sida, men da gikk altså det samme tegnet om igjen og om igjen mange ganger, hehe.

Friminuttene var kjempemorsomme, bortsett fra at jeg følte meg litt omringet. Alle skulle hjelpe meg, lære meg kinesisk, høre om Norge og fortelle meg hva de het. Og tro meg; det er ikke lett å lære navnene på sine 70 kinesiske klassekamerater! For å være ærlig lærte jeg bare to. Det var Long, som kjøpte en Pepsi til meg det ene friminuttet, og det var PengYiZhan. PengYiZhan var en morsom type med stripete neongrønn genser, og det så ut som han brukte eyeliner. Grunnen til at jeg husker navnet hans var at han har sendt meg meldinger etter skolen som han avsluttet med sitt eget navn.

Den siste timen hadde vi History. Det fantastiske med historieboka var at den hadde bilder, og jeg kjente igjen Napoleon, Marx, Henrik VIII osv. Utfra bildene og plasseringen kom jeg frem til at dagens tema måtte være den industrielle revolusjonen. Jeg spurte sidemann om det var tilfelle, og det ble en stor diskusjon om hva Industrial Revolution kunne bety, og etter hvert kom ordboka frem, og tjue minutter ut i timen begynte bakerste halvdel av klasserommet å nikke. ”Yes, it is British Industrial Revolution!”. Og Oda hun satt der ganske så fornøyd og følte at hun hadde forstått noe viktig!

Vel, klokka 12 dro jeg hjem fra skolen, og det gjorde klassekameratene mine og, selv om det var vanskelig for dem å skilles fra meg, og de aller helst ville være med meg hjem. Forskjellen var at jeg skulle ha over to timers pause og så dra et annet sted og ha kinesisk undervisning med Gabi og Miko i to timer, mens resten av klassa skulle tilbake på skolen for å ha skole til langt ut på kvelden. Stakkars kinesere, jeg tror faktisk de har to timer skole før jeg kommer klokka åtte og, jeg!

Vel, kinesiskundervisninga med Gabi og Miko var herlig, for alt med Gabi og Miko er herlig, enda vi sitter og hermer kinesisk og dummer oss fullstendig ut med tonene… På kvelden var vi rundt i byen og kjøpte ting vi trengte, og… ja, avslutter rett og slett her jeg, for må stå opp klokka seks i morgen for å gå på skolen. Det er vertsfamilien min som har fått for seg at jeg skal stå opp to timer før skolestart, men jeg takker og bukker, for jeg har ikke tenkt til å få noe punishment som jeg ikke vil like, og jeg vil ikke ha så dårlig tid at jeg må sykle fort i den skumle trafikken her heller.

Snakkes!

6 kommentarer:

yvånn sa...

Vi har også om den industrielle revolusjonen om dagen.. Hoho ;D

Oda T. sa...

"Willy på speed som snakker kinesisk" *le seg i gjell* huff stakars deg:S

S sa...

Oda, pass på at din popularitet på grunn av ditt skjønne vesen ikke medfører at du gifter deg og blir der borte, ok?? ;p

Ida SM sa...

hahaha :D Det med Willy var artig ^_^ You poor girl ;D Hah :D Btw, ja, må faktisk si at også VI har industrielle revoslujonen nå :o Alle har visst det, ser det ut som. o0 Eller, vi hadde prøva i går, så er ferdig ^^, Ah.
Men seriøst, de kinesiske guttene var jammen frampå? :o

Tale sa...

Nå er det lenge siden du har skrevet noe her altså! Hva skal jeg gjøre når jeg ikke har bloggen din til å distrahere meg fra leksene? Nå må du skjerpe deg! OG jeg håper at grunnen til at di ikke skriver noe her, er at du har det helt fantastisk borte i kina, og at du har masse fantastiske nye venner, sånn at du glemmer å blogge for oss. Og ikke at du ligger i senga og er altfor deprimert over det forferdelige livet i Kina! dette ble en rotete kommentar tror jeg :p

Udda sa...

Naa skal jeg blogge igjen Tale, egentlig saa er det hverken at jeg har det fantastisk med de nye vennene mine eller at jeg er for deprimert til aa blogge som er aarsaken til at jeg ikke har skrevet, det er rett og slett at det skjer litt mye, og at man blir litt sliten av aa vaere i Kina i blant. Dessuten saa er det saa vanskelig naar jeg skal flytte bloggene fra min data til denne, eller egentlig ikke vanskelig, men det tar mer tid, og gjoer det kjedeligere aa blogge.

Men naa skal jeg legge ut i hvert fall tre herlige, nyskrevede bloggposter! Ogsaa synes jeg du kan kommentere paa alle Tale! Det er viktig at du ikke faar for mye tid til leksene vettu!