onsdag, august 22, 2007

Døgnet har for få timer!

Også i Kina har døgnet bare 24 timer, og her har man faktisk enda mer bruk for noen flere timer enn hjemme i Norge. Jeg er trøtt! Om kvelden/natta så snakker jeg med Norge, og det er så vanskelig å legge seg når folk bare er på internett etter klokka 11, inkludert mine foreldre. Dessuten er det så masse folk her som får meg til å spore av når jeg skal legge meg eller gjøre andre ting. Det er så dumt å ikke legge seg om kvelden, for om morgenen så må vi stå opp tidlig, og ekstra tidlig fordi vi ikke gjør leksene våre før om morgenen. Så er det skole til tolv, og de fleste dager har vi kalligrafi/skyggeboksing/Chinese Culture etter lunsj. Det tar dessuten så masse tid å få ordna alt sånn som må ordnes når man ikke bor hjemme hos foreldrene sine. For ikke å snakke om hvor komplisert det er å få spist mat! Det starter vanligvis med en halvtimes diskusjon om hva vi skal spise hvor, og så må vi komme oss dit, og om vi spiser på restaurant så diskuterer vi enda mer. Vi sitter og ser på menyen som vi ikke forstår noe av, og peker på bilder og får masse mat, og dårlig samvittighet fordi vi ikke spiser opp. Så må vi sitte lenge for å klare å spise mest mulig. Og så skal vi betale, og det er heller ingen enkel sak. Først må vi få kontakt med kelnerne, og det burde være lett for de står og glaner på oss hele tiden, og er mange, men de kommer liksom aldri bortom for å sjekke om vi skal betale, så da har vi lært oss å vifte med lommeboka. Så får vi betale, og det neste kvarteret går med til deling av regninga, som vanligvis er veldig liten, men fører til lang diskusjon hver gang.

Også må vi jo slappe av i blant, og det får vi som regel rett og slett aldri gjort på ordentlig, annet enn de få timene med søvn som vi noen ganger får om natta.

Så nå er jeg altså sliten og trøtt. Har vondt i hodet, og snufsnufs jeg er fordøla :p Det er Air Conditionens feil. Jeg elsker air conditionen vår, men den blåser så kaldt på meg om natta, og jeg tror ikke det er bra å gå fra kalde air conditionsvinden til over tretti grader, og tilbake igjen, mange ganger om dagen. Nei… så nå er jeg syk, litt syk i hvert fall. Så mye syk at jeg tok meg den friheten og si til læreren at jeg var syk, og ikke sitte i en time til å høre om Chines Culture. Det er for så vidt interessant, det er bare at læreren snakker så vanvittig dårlig engelsk og ikke klarer å formidle noe, og at rommet er sååå utrolig . Dessuten så snakket han i dag om mat, og jeg liker kinesisk mat, og har lyst til å fortsette å like kinesisk mat, men om jeg hadde blitt sittende en time til, så hadde jeg ikke turt å spise kinesisk mat igjen. Han presenterte forskjellige kinesiske kjøkken, og det var etter Guandong-kjøkkenet (eller noe som høres omtrent sånn ut) at jeg ikke ville vite mer om maten. I Guandong-provinsen spiser de alt. ”They eat all kinds of meat, only human body they don’t eat,” som han sa. Vel, det er jo greiene med slanger og sånn, og videre den berømte hunde- og kattespisinga, også spiser de monkey head. Han viste delikate bilder av denne maten. For eksempel så retten ”Tiger-dragon-fight” bra ut, den bestod av katt og slange, som representerte tiger og drage… Men likevel var det ikke det som tok kaka, neida, for de spiser, uffuff, RÅ MARSVIN LEVENDE, SPY! Og så la han til at det ikke bare var i sør, men at det også var en vanlig rett i Beijing…

Jeg har fått en forståelse av hvorfor Liv er vegetarianer etter dette, men jeg synes maten her er så god, og orker ikke å høre mer skremselspropaganda om hva du kan få servert (levende marsvin, æsjæsjæsj!). Jeg må faktisk spise i år. Derfor så sa jeg til læreren at jeg var syk, og lurte på om jeg kunne få gå å legge meg, og jeg var nok overbevisende, for jeg var så hås at jeg nesten ikke fikk sagt det, og la til litt hosting. Dessuten renner det tårer fra øynene mine hele tiden. Vel, jeg løy om senga, for endelig var internett og dataen min ledig, så jeg hev meg over den for å blogge. Men blogge og fortelle om hvordan jeg har det er jeg jo blitt helt avhengig av, så da kan jeg jo heller bruke den tiden jeg senere ville ha blogget til å slappe av. Bortsett fra at det sikkert ikke blir før lenge etter tolv. Skjer noe HELE TIDEN!
Så må jeg jo si at jeg har det bra selv om jeg er sliten og hås. Er fornøyd så lenge det ikke viser seg at forkjølelsen er sars eller fugleinfluensa.

Det var forresten i den provinsen hvor de spiser ALT at de første utbruddene av sars ble oppdaget. Jeg vil ikke dit…

2 kommentarer:

yvånn sa...

Unnskyld meg, men LEVENDE marsvin??

Udda sa...

Ja, det er helt sinnsykt ekkelt. Er det ikke?